Nå er det endelig gulv i hele huset igjen! Det føles litt mer som et hus når det er et gulv som man kan gå på… Tirsdag kom de siste gulvbjelkene på plass
- onsdag kom gulvplatene
Nå er taket det neste – rettes opp og isoleres, veggene det samme, div plater, eikeparkett, lister - bare litt småpusling, med andre ord… 
– Ja – også alt det elektriske, da! Det må inn!
Det er utrolig deilig å se at det beveger seg godt fremover i huset om dagen! Vi er heldige og har en veldig flink byggmester som ordner for oss. Snart har hele første etasje gulv! Etter at dette er på plass, kommer det til å gå fort!
Her er de siste restene av veggen som måtte vekk for at vi skulle få et stort og deilig kjøkken! Jeg har fokus på de viktigste tingene og gikk straks i gang med å vurdere hvor kaffemaskinen måtte komme… Omtrent her, tror jeg…
Nå som det er fastslått, kan vi sette opp vegger, gulv, skap og alt som skal til slik at maskinen kommer omtrent her.
Som bildene viser så har vi en veldig tykk grunnmur. Det er flere store steiner som skapte litt hodebry. Vi skal ha vannrør som kommer tett på steinene, og de kan bli kuldebroer inn. Løsningen var veldig lur. Lecakuler og varmekabler. Lecakulene isolerer og hindrer fukt og mus - varmekablene festes på rørene og hindrer at de fryser til.
Ops! Det var visst en ventil som har stått uten noe lokk… Etter snøværet i går har det kommet litt snø inn. Vi tettet hullet og fjernet snøen. Platene tåler litt fuktighet, så det var heldigvis ikke noe problem. Her står jeg i alle fall på kjøkkenet. Gulvet er endelig på plass. Da har jeg også kunnet måle litt mer nøyaktig hvor vegger kommer, og hvordan kjøkkenet kan bli. En bjelke i taket gav noen utfordringer, ellers er planene nå ganske så klare. Vi har funnet en ovn som passer helt perfekt – En dansk ovn – Rais Q20. Passer enda bedre enn den vi fant på Byggmakker, og blir perfekt hos oss!
Men kjøkkenplanlegger fra IKEA og Photoshop for å få opp ovn og teglsteinsmur begynner det å å bli mulig å se for seg hvordan kjøkkenet kommer til å bli. Når vi kjøpte ovnen fikk vi også med en skikkelig fin vedholder. Denne skal vi henge opp på veggen ved siden av døra, helt til høyre (utenfor tegningen over).
Rais Woodwall. Når vi henger denne opp på en laftet trevegg, kommer det til å bli veldig fint! Gleder meg!
Første kaffepause på det nye kjøkkenet. Ja, uten kaffe, men likevel!
Nå er det bare stua som ikke har gulv - det kommer i løpet de neste dagene!
Jeg har forøvrig en liten klage til hun som solget oss huset. Det er en selvfølge at man må måke litt snø når man bor i Norge. Jeg kan imidlertid ikke huske at det noe sted i salgsoppgaven stod noe som helst om at man må måke INNE!?
Nå begynner det å bli litt fremgang i prosjektet! Snekkerne jobber foreløpig mest oppe, men kommer igang nede til uken. Hele taket er snart isolert ferdig, sammen med veggene oppe. Elektriker har jobbet et par dager og har strukket ledningsrør. Det er veldig mange valg som skal tas når man pusser opp et hus slik. Vegger, tak, fliser, lamper, – og hvor skal kontaktene være? Prosjektor skal henge der, TV stå der…. Ny pipe skaper plutselig hodebry… På grunn av dårlig bæring i taket må pipa flyttes til en ny plass, men den nye plassen passer ikke nede i kjøkkenet. Stålpipe? Kan vi bruke bakerovnen med stålpipe? Doer, servanter, armaturer, gulv, farger, sofa, kjøkkenløsning, komfyr, oppvaskmaskin osv osv osv.
Vi må bare ta en ting av gangen. En av de tingene var å få ned den gamle pipa som viste seg å være full av sprekker.
Nå er begge pipene nede, og ny pipe og ny ventilasjon skal komme på plass.
Jeg har sittet med tegneprogram fra IKEA og har forsøkt meg med mange forskjellige løsninger. Veldig greit program, og veldig oversiktlig i forhold til hva sluttprisen blir.
Det kan nok tenkes at det kommer flere endringer, men slik vil det kanskje se ut på kjøkkenet vårt om noen måneder. Dette er utsikten hvis man står rett utenfor veggen og ser gjennom denne og vinduet (til venstre). Til høyre blir det en liten kontorplass – programmet ville ikke la meg legge plate hele veien… Gleder meg til å lage mye god mat i dette rommet! Det blir også peisovn på kjøkkenet – ikke akkurat slik som på tegningen, men på samme sted. Vi vurderer å sette inn denne:
Det er deilig å se at det begynner å gå fremover. Dette har tatt litt tid… Når vi var oppe i andre etasje og tittet i dag, var det virkelig et lys i enden av prosjektet!
Gleder med til å flytte inn!
Jeg har ikke vært så flink til å oppdatere her på siden i det siste. Det er det ikke sikkert at det blir en endring på, men det kan godt hende at jeg skal prøve å bli litt flinkere. Vi har deilige juledager, og tar livet med ro! Julen ble feiret her på Stokke sammen med svigermor. Veldig hyggelig! Vi har litt dårlig samvittighet for at vi ikke har sendt et eneste julekort, men har en veldig god unnskyldning. Kari har ikke vært helt i form i bena sine igjen, og vi har hatt noen utfordringer med å få alle ting til ferdig før jul. Nå er hun heldigvis bedre med en antibiotikakur! Det er borrelia-problemene som hun har slitt med det siste året som nok er synderen. Nå håper vi at hun endelig skal bli bra igjen! Det gjenstår tre uker med behandling og oppfølging, men foreløpig ser det lovende ut. Vi får se!
Jeg fikk nye ørepropper til iPoden til jul av Guro. Ultimate Ears! Fantastisk lyd til tross for at de er de minste øreproppene jeg har sett. De heter noe med 700. Anbefales på det sterkeste! De har ikke gjort at jeg har hørt mindre på musikk den siste uken. Denne er en av de jeg har hørt en del på – tre år gammel, men veldig bra!
Hører ikke bare på bråkete musikk. Lana Del Ray er en dame jeg tror vi kommer til å høre mer fra i 2012. Denne er en annen favoritt for tiden:
Og denne fra samme artist:
Og en av Switchfoot til slutt! Denne er nesten helt ny – gitt ut etter den siste plata som kom i sommer.
Nå har det endelig begynt å skje litt i huset vårt! Veldig deilig å se at det begynner å bevege seg i den riktige retningen. Frem til nå har det vært vanskelig å se at det skal kunne bli et fint hus ut av bygget, men nå har snekkerne startet opp jobben. Foreløpig er det 2.etasje som har stått i fokus. Manglende bæring i taket, som vi oppdaget når vi rev, måtte fixes. Hullet i taket etter pipa, var også greit å få tett…
Huset skal bli helt tett! Første jobb var å dekke taksperrene med vindtetting.
Så kom plater på plass, både for å sikre lufting i taket, og for å gjøre det tett inn.
Til slutt er tak og vegger helt tette, og klare til isolering! Dette kommer til å bli et velig behagelig hus!
Ny selvbærende taktkonstruksjon sikrer at vi ikke får taket i hodet. De som har bodd her før oss har nok hatt litt flaks som ikke har fått problemer de siste snøvinterne. Tipper at de har opplevd at dører har gått litt tregt… Nå er dette problemet løst!
Vi har revet et av to store piper, og hadde i utgangspunktet tenkt at vi skulle prøve å beholde den andre.
Men – den er vel egentlig ikke i så god tilstand, den heller…. Ikke spesielt praktisk med en pipe som står slik på skrå, heller. Denne skal også fjernes, og erstattes av en ny pipe. Det ville ikke vært så lurt å bygd nye rom rundt en gammel pipe som vi kanskje måtte gjort noe med om noen år. Det hadde blitt veldig dyrt…
Det neste som skal gjøres oppe er vinduer, isolering, vegger og gulv. Og bad. Og litt til….
Følg med!
Jeg burde jo ha lært. I mai var jeg på besøk på Strømmestiftelsen for å ha et foredrag. Reiste til Kristiansand og ante fred og ingen fare. Når jeg kom hjem, hadde Guro kjøpt hus. Denne helgen har jeg ofret meg for familien og har hatt lange slitsomme dager på matsanking. Guro inviterte en hel masse mannfolk fra Andebu på hjemme alene fest… Det gikk hardt for seg!
Det fine huset som Guro kjøpte hadde noen små skjønnhetsfeil. Litt som føflekken på leppa til Cindy Crawford. Gangen for eksempel:
Litt trang og kronglete, men helt ok.
Alt ble revet bort! Til slutt også gulvet.
Jeg er ikke sikker på om jeg synes dette var så praktisk jeg.
Kjøkkenet var kanskje litt lite, men det hadde noen riktig snertne løsninger. Se bare her:
Legg merke til den praktiske plasseringen av oppvaskkum foran døren! Så lurt kjøkken er det ikke mange som har!
Og det er jo mange som synes det er fint å ikke ha dører i benkeskapene…. Og kluter rundt kranene for å begrense vannlekkasjer.
Det blir jo ikke lett å sette fra seg kaffekoppen på benken, når det ikke er noen benk lengre? Og hvor skal kaffemaskinen stå?! På gulvet? Neida – gulvet ble jammen fjernet, det også!
Under gulvet var det enda en fin løsning. Det er veldig populært med lokalprodusert mat. Under gulvet lå alt klart for å dyrke grønnsaker. Isolasjonen var torv og diverse jordsmonn. Glimrende for poteter! Det blir ikke mer lokalprodusert enn dette!
Torv var i grunn gjennomgående i hele huset… Når taket i 2.etasje absolutt måtte tas ned, forsvant hele dyrkningsmuligheten på loftet også….
Denne haugen med torv kunne blitt til fine tomater, for eksempel!
Og tenk så mye honning vi kunne fått ut av et vepesbol som er 50cm i diameter!
Her snakker vi produksjon for salg! Vi kunne blitt rike!
Stua var veldig grei den – stor og romslig! Det var plass til alle disse 5 Andebu-sokningene på en gang! Og det var panel på veggen.
Og det var godt isolert! Kan ikke tenke meg at noe kan isolere bedre enn et litt tykt lag med tapet! Hvis det ikke var for at den var hengt opp med mønstersiden inn, så kunne men jo egentlig spart seg for panel også!
Mønstret ser jo ganske moderne ut, i tillegg!
Vi har jo snakket om åpen løsning. Et ungdomsrom i andre etasje, kanskje litt større åpning mellom stue og kjøkken… Jeg tenkte meg vel ikke at det bare skulle bli et stort rom i andre etasje!
Grønt er jo en veldig beroligende farge. Litt frisk variant kanskje, men den sorte pipa demper jo litt og skapte en artig kontrast.
Gangen med det fine kottet gikk det slik med:
HalloO! Nå er det jo ikke en gang med et kott – det blir jo bare et kott igjen av alt sammen!
Hva kan jeg si…? Og som om ikke dette var det verste: Jeg foreslo, som nevnt åpen løsning mellom stue og kjøkken, IKKE mellom stue og KJELLER!
Ikke engang pipa fikk stå. Den som var så fin og sort på den ene siden, og så enormt voldsomt stor på alle andre sider…
Jeg syntes det bare var sjarmerende at det var satt opp en skikkelig tung pipe rett på gulvet, uten støtte under. Det fikk jo gulvene til å få en flott helling i stua. Vi kunne hatt mye glede av det – bakkeløp for ekempel, eller klatrekurs! Og hvem kunne vel tenkt at mye av pipa slett ikke var laget av teglstein, men av teglstein med tømmervegg inni?
Det er mange som synes det er lurt med en pipe laget av tre! Tror det var vanlig i Bergen (riktignok for noen hundre år siden, før den store bybrannen), og mange andre steder før man var så opptatt av bygningsforskrifter og brannsikkerhet og sånn.
Nei, det er ikke så greit når man forsøker å ta litt ansvar for å skaffe mat, sliter seg ut i time etter time på rådyrjakt, når kona slår seg løs med noen ivrige festløver fra Andebu og snur huset på hodet.
Her er gjengen samlet i det som nå ikke kan kalles noe annet enn kjellerstuen…. Fantastisk gjeng å ha på besøk, men NEI – dere er ikke invitert på innflyttingsfesten!
Endelig er arbeidet i gang. Huset rives innvendig, og vi kan bygge opp vårt nye fine hjem. Gleder meg til det blir ferdig! Skal legge ut bilder underveis gjennom hele oppussingen.
Rivejobben har a-laget til Andebu tatt ansvar for. Dugnadsarbeid er topp! Det har gjort at jeg har fått mulighet til å ta på meg mer krevende oppgaver. Familien må ha mat, jeg er veldig bevisst på mitt ansvar og er på rådyrjakt! Foreløpig har vi måttet ty til Burger King for stille sulten under denne tøffe utfordringen, men i morgen må vi nok ta til takke med litt tang eller noe, hvis vi ikke finner et rådyr. Livet er hardt.
Men – jeg føler meg tapper! I kveld har vi bare en to år gammel gjæret saft fra Moseldalen og noen tynne tørre potetskiver som vi kan gnage på. Smaker som syrnet fløte og løk disse potetbitene. Alt for å skaffe mat til familien!
Noen ganger er det veldig negativt å være papirløs. Hvis man er flyktning for eksempel. Papirløse flyktninger. Det er skummelt. Eller hvis man sitter på do. Da er det skikkelig kjipt å være papirløs. Spesielt hvis man skulle oppleve dette på en restaurant – langt fra noen man kan rope etter…
Og det er der moroa med papirløshet begynner. Inne på en restaurantdo. Uten papir. For 10-15 år siden hadde vi behov, ikke for papir, men for en god unnskyldning til å være papirløse. Da hadde vi behov for en mobiltelefon! Vips! Papirløshet ga oss et alibi! Et tynt alibi, men likevel. Hvor er det jeg vil? For noen år siden ville vi bli papirløse igjen! Vi ville ha noe nytt! En laptop! Tenker bare på miljøet! Sparer så mye penger og greier. Bystyret i Bergen var stolt fremme med sin omtanke for miljøet. Legg merke til det kjekke byttet på slutten av denne fra YouTube
Hahahahahaha! “Ja – detter er jo mitt forslag og vi sparer og er så miljøvennlige og flott og hvis ikke vi klarer det så faller Dovre” – og da vet jo alle hva som skjer!?
Elsker når man kan være snill og oppoffrende på en slik flott måte. “Den har jeg lyst på! – Hvorfor er det lurt? Miljø? Ja – den kan jeg bruke! Noe annet? Spare masse penger? Den kjøper alle!” Vips! Enda et papirløst alibi!
Arbeidsplassen min har nylig blitt miljøfyrtårnmerket. Det er vi stolte av! Jeg foreslo et tiltak som ville øke bedriftens bruk av kollektivtransport: bytt ut vannet i vannkjøla med vin. Da kan vi jo ikke kjøre, og blir veldig miljøvennlige! Jeg er et av arbeidsplassens sorte miljøfår med mine flyturer til Malawi. Til gjengjeld passer jeg på å ta et glass vin på flyet for å veie opp for meg!
Jeg ofrer meg for miljøsaken når det kreves av meg! Med treliteren så sparer jeg jo masse penger og sånn også! Jeg har til og med kunnet glede meg over papirløshet også! Mobiltelefonen kan brukes som boardingkort! Da kan jeg jo spare masse penger på å kjøpe den dyreste telefonen!
Nå er det noe nytt noen vil ha, og man har passet på starte opp igjen kopimaskinene man sparte når man fikk laptop. “Det har folk glemt nå! Den virket så bra sist gang, så vi kjører den igjen!”
Vi vil ha iPad! Hvordan kan vi få det til å virke som et miljøtiltak?… Tror ikke den med do på restaurant virker, da.
Overraskelse! Det er vann utover gulvet i huset. En vask på kjøkkenet renner over og vannet har trukket ned i gulvet… Gammelt hus er stas. Hvis vi ikke skulle rive det hele, så hadde dette vært en skikkelig dårlig dag. Det er ikke spesielt oppmuntrende å finne vann på gulvet og tette vasker, men vi tar det ikke altfor tungt. Håper bare ikke det har ført til noen større skader som påvirker byggingen… I så fall må vi styre med en forsikringssak oppe i prosessen. Stas! Vi får se. Ringte byggmester, men han mente at det trolig ikke ville være noe problem.
Vel – det er ikke det som lokket oss til Stokke. Det som derimot gjorde det, var blant annet arbeidsdagen min i Oslo. Nå kan jeg reise ca 40 minutter senere til jobb om morgenen, og likevel bare komme 15-20 minutter senere frem. Vel innenfor tiden jeg må være på kontoret. I dag var jeg hjemme nesten to timer før det jeg var når vi bodde i Andebu. Det er ikke bare fordi det er litt greiere vei å reise, men også fordi jeg kan få samkjøring til å passe bedre. Med tog er situasjonen enda bedre!
Nå nærmer det seg byggestart. Tegninger er hos kommunen.
Det kommer til å bli veldig fint! Gleder meg til å se at arbeidet kommer i gang. Vi var i banken med budsjetter og papirer i forrige uke, og kunne forsikre oss om at dette kommer til å både bli et veldig bra hus, samtidig som vi fortsatt har råd til å leve litt inne i huset også. Fortsatt glade og fornøyde kunder i Andebu Sparebank!
Arne og Carlos er strikkemiljøkjendishelter. De har tatt den gode gamle mariusgenseren til nye høyder med Space Invaders-inspirasjon. Guro skulle strikke jakke til meg, og jeg ville ha Space Invaders mariusjakke. – Det finnes ikke mønster, sa Guro. -Da må du lage det, sa jeg. – Hvis du regner for meg, sa Guro.
Farger ble valgt ut. (jeg ville helt bestemt ha grå, selv om Guro nesten boikottet fargevalget, jeg ville ha rødt, men ikke helt oppe på skuldrene, bare på mønsteret, osv, osv -) Strikke- og regnejobben tok til, og i går ble jakka ferdig! Den har blitt dødsbra! Guro – jeg digger deg!
Er den ikke fin!?
Den er faktisk så fin at jeg tror jeg må spandere ett bilde til!
Denne jakka kommer jeg til å kose meg over! For deg som ikke forstår greia med Space Invaders, så er dette et av de tidlige dataspillene. Det kom helt tilbake i den tiden hvor man måtte koble en kassettspiller til datamaskinen for å laste inn et spill. *piip-pling-pling-skurr-piiiip-kapling-dom-biiip* osv. Det tilhører tidsalderen hvor alle så en naturlig sammenheng mellom en blyant og en kassett.
Hvis du fortsatt ikke kjenner til spillet, så er du enten ikke gammel nok, eller ikke nerdete nok!
Nå er det bare en liten ting jeg vil ha på jakka, men der må jeg jobbe litt mer med Guro.
Jeg vil ha på MCR edderkoppen. Det vil ikke Guro. -Nå har jeg sittet med denne jakka så lenge! Og så vil du ha på denne? Den passer ikke! – Å jo, da! Det kommer til å bli vedlig bra! Jeg vil ha denne på et lite jakkemerke nederst på venstre arm. Da blir jakka perfekt!
Veldig deilig dag ute i dag. Kari, Guro og jeg koste oss med en lang gåtur i Stokke og i vakre Bøkeskogen!
Motiver overalt! Kari fant en liten grønnfink hun ville ha et bilde av.
Så så hun et hjerte i dette løvet…
Høsten er deilig på dager som denne! Spesielt når man kan gå med verdens fineste jakke!
Jeg har verdens beste jobb i internasjonal avdeling! Idag jobber jeg med prosjektplaner for tre prosjekter som vi har fått midler fra Operasjon Dagsverk til å gjennomføre. Prosjektet i Malawi og prosjektet i Uganda har jeg jo jobbet med noen år og kjenner godt. I tillegg sitter jeg nå med planene for et prosjekt som er felles for Sør Afrika, Malawi, Mosambik og Uganda. Funksjonshemmet ungdom skal lære seg å lage film. Det passer perfekt for meg – film er noe jeg jo liker å drive med privat, også. Prosjektet har gått i Sør Afrika i år, men der har ikke Signo noen andre prosjekter, og handikapforbundet har tatt ansvar. I 2012 flyttes fokus til Uganda, og det er vår tur til å ta ansvar. Veldig spennede! Vi tenker å engasjere Tvibit (filmhus for ungdom i Tromsø) til å ta noe av opplæringen, og skal samarbeide med tre organisasjoner i Uganda for å gjennomførre prosjektet. Seminar og opplæring i februar, mai og oktober i Kampala.
Makrell i tomat viser seg å være en mindre god ide sammen med blogging. Tastaturet begynner å kjennes litt rart ut… Blogging til lunsj er nok best med litt tørrere pålegg, men er jo fin underholdning likevel. Jeg er nemlig alene på kontoret idag, og må spise lunsj uten annet selskap en nettet. Nå skal jeg vaske hendene – og tastaturet
Idag har jeg spennende oppgaver. Signo har besøk fra Kina, og internasjonal avdeling har ansvaret for å følge opp kineserne under besøket. Det er Knut Rune som er prosjektleder for prosjektet i Kina, men jeg har også fått gleden av å være litt sammen med dem. Det er en gruppe på 5 rektorer, direktører fra universiteter samt en døv universitetslærer som er her for å se hvordan Signo gir tilbud til døve her i Norge. Veldig hyggelig og lærerikt for både dem og oss.
I kveld skal vi ut og spise middag i Tønsberg. Nå er kineserne innlosjert på hotell, og jeg har noen timer frem til vi skal spise.
I morgen begynner jeg med filmen etter turen til Polen. Jeg var på besøk på Andebu Barneskole på morgenen i dag og viste noen bilder fra Malawi, og fortalte dem litt om hvordan det er å være døvblind der. Ungene på skolen skal samle inn penger som skal gå til Chisombezi. Kjempeflott! Pengene skal gå til ny vannpumpe. Denne lille filmen fra National Geographic viser en slik pumpe som vi skal få på plass. Ungene på Andebu Barneskole har gitt penger til Chisombezi før, og med de som de samler inn nå, så har vi snart nok til å få pumpen ferdig!
Det blir bra! Når jeg skulle besøke skolen, møtte jeg også noen av de jentene som var med til Polen. Jeg smelter jo helt når de kommer bort til meg i bare sokkelesten for å hilse og høre hvordan det går med filmen. Jeg har ca 2500 bilder og omtrent 400 filmsnutter som skal settes sammen til en film. Det burde være nok, selv om Guro sendte det ene minnekortet mitt i vaskemaskinen… Har ikke turt å teste om det virker enda.
Guro er best i verden! Hun lager verdens kuleste jakke til meg! Snart er den ferdig! Gleder meg til å bruke den! Datadyrmariusgenser fra Arne og Carlos redesignet av Guro og meg til en jakke. Nå er det snart bare montering igjen, samt at jeg skal trykke opp MCR-logoen fra det siste albumet på en liten lapp som skal monteres på armen. Denne jakka blir one-off!
Nå er vi trygt tilbake igjen etter en fantastisk tur! For noen fantastiske ungdom jeg har fått lov til å være på tur med! Morsomme, livlige, søte, hyggelige, uredde, reflekterte, åpne og utrolig flotte å være på tur med. I tillegg var det også mange veldig hyggelige foreldre med på turen. Fantastisk tur!
Noe av det siste helt først. Synging. Jeg har aldri tenkt om meg selv at jeg har en stemme som er egnet til annet enn skråling på konserter, eller i bilen når jeg sitter for meg selv og har musikken litt høyt på. Det skulle endre seg på denne turen. Ikke kvaliteten på stemmen, altså, men stedet hvor den ble brukt. I resepsjonen på ferga fra Tyskland til Sverige, var det en fin balkong som jeg tenkte ville være perfekt til å filme et klipp som vi kan bruke i filmen. Jeg ville at alle skulle stå på balkongen og synge mens jeg stod nedenfor og filmet. Utfordringen var musikk. Hvordan får man 27 ungdom til å synge i takt uten musikk. Prøvde å få de i resepsjonen til å spille musikken over høytaleranlegget, men fikk avslag. Spurtet til TaxFree-butikken og sjekket om de hadde iPod-høytaler. Nix. Øreklokkene mine spiller ganske høyt, så jeg forsøkte å få alle til å høre musikken derfra, men igjen uten suksess. Hva gjøre jeg nå? -tenkte jeg da løsningen åpenbarte seg inne i hodet mitt. “Jeg får ta den verste jobben”, sa jeg, tok på meg øreklokkene, lyden på full styrke, og stilte meg opp midt i resepsjonen og sang av full hals som forsanger.
Det føltes litt ugreit. Når jeg nå har hørt klippet, hvor man stort sett bare kan høre min sure sang, føles det ikke LITT ugreit lenger…. Men – jeg synes jeg skal ha cred for innsatsen! Klippet ble veldig bra (bortsett fra lyden) og kommer til å bli morsomt i filmen.
I går gikk dagen med til å besøke Sachsenhausen og Ravensbrück. Det var mange sterke inntrykk – spesielt historien om en liten gutt som ble brutalt slått i hjel. Den lille bamsen hans ligger til utstilling i Ravensbrück.
Inne i en brakke i Sachsenhausen klemte vi oss sammen rundt et bord. Vi hadde ikke noen som helst sjanse å få plass til alle på den samme plassen hvor 50 fanger måtte dele sitteplass.
Guttene la ned blomster i Sachsenhausen, og jentene la blomster i vannet i Ravesbrück. Veldig flotte sermonier med nydelig diktlesning.
Alt i alt har dette vært en fantastisk opplevelse for alle. Undommene har fått med seg en uhyre verdifull opplevelse og en kunnskap de ikke kan få uten at de faktiske har sett stedene hvor ugjerningene fant sted. I tillegg har det vært en utrolig hyggelig og sammenspleisende tur. Jeg tror alle i klassen har det litt bedre med seg selv og med de andre etter denne turen.
For oss foreldre har det også vært en veldig flott tur. Vi har blitt bedre kjent med barna våre, og alle de andre ungdommene i klassen, vi har blitt bedre kjent med hverandre og har hatt det veldig hyggelig sammen på kveldene. Noen har fått gjennomgå litt – Mette har fått høre et par tre ganger at hun er kjent for å jukse litt i kortspill, Anne Merete har stadig fått infromasjon om hva lunsjen hun spiste kostet.
Akkurat som om det er så mye å betale 57 Euro for en liten tallerken med salat? 450 kroner er det minste en haug med blader og litt tomat bør koste.
Tusen takk for en fantastisk tur 10C!
Må har vi akkurat krysset grensen til Norge, og er snart hjemme igjen. Igår og idag har vært to lange dager med besøk i leire, lange timer i buss og en hyggelig fergetur.
Good Riddance er filmer mange – en av dem på en veldig pinlig måte for meg… Mer om det senere. Jeg kommer ikke videre i Idol, for å si det sånn!
Skikkelig fin dag! Vi har hatt fri til å kose oss i Berlin, og har klart det veldig bra! Dagen startet med et besøk til et minnesemerke og til et besøk i Pudderdåsen – en veldig spesiell kirke midt i byen med et fantastisk lys fra vinduene som fyller kirkerommet.
Så var det shopping som stod på programmet. Jeg hadde noen planer og gikk målbevisst til verks. Målet var en treetasjers Desigualbutikk hvor jeg tok litt av…. Det er endel Desigual-klær til menn som er veldig fine, og jeg har en lekker kone som også liker stilen godt! Det ble to til oss hver, og noe til Emma i tillegg (noe som ikke er klær…)! DeKaWe var neste stopp, og det gikk litt penger der også…. Fant blant annet min favorittvin; Boschendal Shiraz 1685 og en liten flaske med en god balsamico.
Det var meningen av fjernsynstårnet var neste post på programmet (og litt mer shopping), men det var så mye kø, at det ikke var mulig å få til en tur opp på den tiden vi hadde til rådighet.
Det var flere at ungdommene som kastet seg på muligheten for en liten tur på denne! Det gikk visst fort i svingene for hylende ungjenteskrik runget over hele plassen!
Jarle, Thorbjørn og jeg fant oss et hyggelig sted å sitte litt i fred, mens shopping lokket resten av gjengen.
På veien hjem stoppet vi ved muren. Vi benyttet anledningen til å filme Good Riddance for første gang! Det gikk skikkelig bra, selv om det ikke føltes helt bra å være forsanger…
Aina, Stine og Maiken ved veggen!
Endelig har vi litt tid til å sette oss ned og ta det litt med ro igjen. Det har vært hektiske dager, med mange inntrykk i Krakow og lange dager. Folklore med polsk folkedans er vel noe jeg godt klarer meg uten, men det er jo morsomt å få ett inntrykk av kulturen og folkedrakter. Ungdommene blir trukket frem på gulvet til dans, til stor jubel for alle andre, og stor skrekk for de som havner på gulvet! Alexandra klarte bragden å bli trukket ut på gulvet hver eneste gang! Hun var kjempeflink og fikk stor jubel!
Robin ble også trukket fram flere ganger og danset som om han aldri skulle ha gjort noe annet! Svært fornøyd endte hans opptreden med et kyss på hvert kinn fra søte polske jenter!
Vel tilbake på hotellet forsvant ungdommen på rommene, mens vi voksne ble sittende og spille kort. Vi fikk beskjed om at vi kunne få sove litt lengre idag – veldig deilig! Kjipt nok våknet jeg 5.45 og fikk ikke sove igjen… 
I dag har vi hatt veldig god tid til å hente oss igjen. Det så ut til at det var noen som hadde behov for noen rolige timer….
Mia og Jenny var riktig så søte der de sov… (Men det er de jo alltid, da! Ida er heldig som har dem!)
Vi har øvd på Good Riddance i bussen idag. Det er veldig morsomt å høre dem synge! Det begynner å bli skikkelig bra trykk på sangen! I morgen tror jeg de er klare for at vi prøver oss på å filme det hele!
Nå har vi kommet frem til hotellet og venter på å få litt mat. Ved bordet her jeg sitter spilles det Gin&Rummy med stort engasjement.
Mette påstod at hun ikke kikket i kortene til Damian, men hun hadde litt problemer med å forklare hvor hun egentlig tittet…. “Jeg hjalp han, sikkert!” – Jada! Sikkert!
Morgenøkten gikk med i Saltgruvene i dag. Gruvene var akkurat like flotte som sist gang! Spesielt kirkerommet er veldig imponerende! Alt er hugget ut av salt – alter, masse forskjellige bilder på veggene, gulvfliser, lysekroner og en lang trapp.
Heisen var det noen som syntes var i overkant spennende – trang og mørk og i fire etasjer. Jeg betrygget dem med å si at de nesten aldri datt ned. Det hjalp ikke.
Deretter gikk turen til Krakow og frie tøyler til å gå for seg selv og handle. Jeg fant noe fint til Kari, og jeg har kjøpt noe til Guro, Men foreløpig ikke noe til Emma eller meg selv. I morgen setter vi kursen mot Berlin, så det kan vel hende at det kan bli noe likevel. Ida har vært flink til å handle. Pappa måtte komme med gullkortet opptil flere ganger…
Ellers har vi tatt hele runden i Krakow. Altertavlen i Maria-kirken, trompetisten i tårnet på den samme kirken, duene på markedsplassen (som nesten traff oss med litt ting som kom i motsatt ende av der hvor frø kommer inn…) Krakow er en flott by! Jeg tror at jeg må ha med min lille kone ned hit en gang!
Ungdommene er fortsatt flotte å reise på tur med. Jeg filmer dem og tar en masse bilder (ikke alltid like populært, men når de får se seg selv på film, så blir de nok fornøyde) Vi skal lage en liten musikkvideo, hvor alle skal synge med! Vi valgte låt idag, og kom frem til Good Riddance av Green Day! Det kan bli veldig bra!
Det har vaert en dag med veldig sterke inntrykk for ungdommene. Det er ikke mulig aa ta helt inn over seg det som har skjedd i disse leirene, og i flere leire rundt i Polen og Tyskland, foer man aar rundt og ser stedene selv. Selv ikke da er det mulig aa forstaa helt, men vi faar et lite glimt av hvordan dette har vaert. Taarene har sittet rett under overflaten, og alle har vaert preget av opplevelsen. Guiden fortalte at, etter Polen, er Norge det landet hvor stoerst prosentandel av befolkningen har besoekt leirene. Nesten 9% av befolkningen. Kanskje det er med paa aa forklare litt av den maaten Norge svarte paa terrorangrepene i juli?
Jeg vil ikke gjoere noe forsoek paa aa beskrive hvordan det er aa gaa paa steder hvor over en million mennesker ble drept paa de mest bestialske maater. Ord blir for fattige. Det er ikke noen ord i det norske spraak som beskriver hvordan det er aa se paa bilder av unger, babyer, mammaer, pappaer, kofferter, briller, kilometre med restene etter fangenes brakker….
Hit inn kom de trykket sammen i trange togvogner, de fleste forlot stedet gjennom pipene…
Klassen har vaert kjempeflott aa vaere paa tur med! Noen smaating maa man regne med, og noen smaating har det vaert – men, alle er positive, flotte, hyggelige, morsomme aa vaere sammen med! Ida koser seg sammen med den gamle klassen sin, og det gjoer jeg ogsaa!
I morgen skal vi i saltgruvene. Det blir en flott dag, det ogsaa! Etter saltgruvene skal vi en tur til Krakow, og jeg tror mange gleder seg til aa gaa litt i butikker og titte litt.
Jeg sliter med aa komme paa nett… Fikk det ikke til igaar, og faar fortsatt ikke koblet opp min egen pc. Dermed blir det fortsatt ikke noen bilder. Vi hadde en lang dag paa bussen igaar, men turen gikk likevel ganske greit. Ungdommene oppforer seg veldig bra! En skikkelig fin gjeng aa vaere paa reise med!
I dag skal vi til Auschwitz fo raa se arbeidsleieren og dodsleieren. Det kommer til aa bli en dag med mange sterke inntrykk. Toff start for turen, men det er egentlig like greit. Da faar alle litt mer tid underveis til aa bearbeide inntrykkene.
Vi har faatt en reiseleder som er veldig flink til aa prate mye om mange ting… Forrige tur, sammen med Emma, hadde vi en som vi syntes var flinkt til aa prate, han ogsaa, men han maa nok se seg grundig slaatt. Her faar vi informasjon om alt fra veier, jernbaner, radioantenner, kirker osv osv osv osv osv. Jeg maa innromme at jeg har hatt veldig lyst til aa gjenta det jeg ropte hoyt ut en gang da jentene og jeg skulle ta flyet fra London, og det var forsinket med over en time. Vi ble alle staaende og vente uten noen som helst informasjon. Til slutt maatte jeg bare faa det ut, og ropte: KJEDELIG!!!!
Ida synes ikke jeg skulle gjore det, saa jeg faar vel la vaere…
Naa har vi en liten pause paa det samme stedet som vi stoppet forrige gang – et handlesenter som heter noe med OBI. KFC sorger for at vi har noe aa spise paa veien videre! 
Satser pa nettilgang paa hotellet og skal forsoke aa legge ut noen bilder. Vi sees!
Langt opphold her på bloggen. Det har vært et veldig spesielt halvår som jeg kjenner jeg er veldig glad for at er ferdig. Huskjøp, visninger, hytteflytting, rydde, ordne, selge hus, reise til Uganda og Malawi, flytte, rydde, vaske osv osv. Jeg har heldigvis hatt mye fri og avspasering etter reisene i sommer! En uke fri i august, to i september og to i oktober – den andre begynner nå.
Vi har kommet oss i hus på Stokke. Jentene har kommet seg godt i gang på skolene (begynte ved skolestart) og alt har blitt veldig bra. Unntatt det nye huset da. Det har det ikke skjedd så mye med. Men – det endres snart det også. Tegninger, budsjetter, søknader og alt er klart. Byggestart når kommunen har godkjent.
Nå føles livet litt i vater igjen. Bygging er det håndverkere som skal ta seg av, vi skal bare bestemme hvordan ting skal se ut. Ikke gjennomførbart uten at vi gjør det slik.
Ida og jeg sitter nå, sammen med 10C på Andebu Ungdomsskole på vei til Polen. Selv om vi har flyttet så får vi fortsatt lov til å bli med. Jeg skal forsøke å legge ut noen bilder underveis fra turen – ellers så sees vi når vi er tilbake!
I dag har vi gått mye og lett fælt etter rypene… Jeg mistenker at rypene har hatt en rådslagning og bestemt seg for en ny taktikk mot jegerne i dag. Jeg kan høre sjefs-steggen formane flokken. ”Trykk hardt! Hvis du ser en jeger: Bli liggende!” Og: ”Hold dere for all del unna vierkratt! Der har vi mistet mange venner de siste dagene… Einer er tingen – det stikker kanskje litt gjennom fjøra, men det stikker mer for jegerne!”
Eller no sånt… I alle fall har vi ikke funnet så veldig mange fugler i dag. Vi har stupt inn i alle vierkratt vi har funnet. Jeg har hørt beskrivelsen ”det grønne helvete” om vierkratt og er tilbøyelig til å være enig. Mot slutten av dagen fant vi endelig noen få ryper – to ble med hjem i sekken. Dermed er resultatet 8 ryper på to jegere. Det er vi i grunn veldig fornøyd med!
Været har igjen vært helt strålende fantastisk! Sol og fin temperatur, ikke så verst med vind heller. Elsker rypejakta!
I morgen er det slutt for denne gang. Vi ser an været. Det er meldt litt regn. Hvis det blir regn, så er vi allerede fornøyde med resultatet så langt, og drar hjem. Skulle det bli ok, så pakker vi sakene i bilen og tar en liten tur ut før vi kommer hjem. Time will show!
Det finnes ikke noe som er bedre enn å gå rundt i fjellene og lete opp ryper. Naturopplevelsene er helt utrolige! Det er fantastisk vakkert her oppe! Spenningen ved å lete opp rypene er også helt spesiell. Vi begynner å bli flinke til å finne rypene også. Etter å ha gått en halv times tid kom vi til en liten kant som bar alle tegn til at det kunne være rype der. I denne skråningen sitter dagens første rype – sier jeg til Lars Eirik i det vi nærmet oss. Det viste seg å stemme! Like etter fant Lars Eirik rypa med skuddet, og dagens første rype var i boks. Jeg kom ikke i skuddposisjon og fikk lang nese i stedet….
Litt senere på dagen kom vi til et sted hvor Kjell Are og jeg har funnet ryper før. Dette er et veldig bra sted, sier jeg. Hvis det er noen ryper i denne delen av fjellet, så er de her. 10 sekunder senere letter en rype rett utenfor skuddhold for oss begge! Moro!
Et vierkratt like ved mener jeg må være det mest lovende i hele dag, og sier at vi godt kan bruke litt tid der. Fulltreffer igjen! Jeg var dessverre ikke i god nok posisjon denne gangen heller, men Lars Eirik fikk en dublet! To ryper på et løft!
Rammene rundt dagen har vært like bra som resten! Sol, vindstille og fin temperatur!
Kan rypejakt bli bedre?
For en dag! Vi kom ikke opp på fjellet før på ettermiddagen – kjørte fra Stokke ca kl 9, innom XXL og fant noen nye fjellstøvler, og tok det med ro oppover. Veldig deilig og avslappende. Stoppet på en butikk og sikret oss litt god mat før vi endelig kom frem. Inn på hytte for å skifte klær… Ja, det meste av dagen hadde i grunn gått før vi endelig kom oss ut i fjellet. Vi møtte tre jegere med hund som rapporterte elendig med fugl. De hadde bare sett 8 ryper i løpet av en lang dag, og gav seg for dagen. Ingen fugl i sekken.
Våre forventninger var ikke spesielt høye når vi 10 minutter senere tok de første skrittene inn i rypeland. Men – hva var det bak det einerkrattet? Hare…? Klappet meg på lommen med harepatronene og vurderte å bytte da jeg fikk se dagens første rype. Jeg signaliserte til Lars Eirik for å få han til å stoppe, men han så meg ikke. Fuglen stod fortsatt rolig på bakken. Jeg la hagla til kinnet og siktet rolig. Innrømmer at det var litt nedtur når fuglen lettet et halvt sekund før jeg trakk av. Lyngen sprutet under fuglen. Fem ryper til lettet, og jeg kunne ikke fatte hvordan jeg klarte å bomme med det siste skuddet. Flokken forsvant, og vi var både overrasket og fornøyde over å få se fugl så tidlig på turen vår.
Plutselig ser jeg jammen 5 ryper til som letter godt utenfor skuddhold. De gikk ned like bortenfor, så vi fulgte på. Dette virket lovende! To minutter senere fant vi fuglene og kunne fornøyd putte hver vår rype i sekken da stillheten sank seg. Fin start på årets jakt!
Resten av dagen var i grunn helt topp den også! Vi så flere fugler, jeg traff en til som var umulig å finne igjen. Har opplevd tidligere år at de kan bli så godt dom usynlige idet de treffer bakken. Denne ble liggende igjen til reven.
Mot slutten av dagen fikk vi igjen to fugler på vingene. En av dem havnet i sekken! Fantastisk start på jakten! Tre fugler etter bare et par timer. To av dem var mine!
*fornøyd*
Nå gleder jeg meg skikkelig til å komme meg opp på fjellet! Det er til og med meldt fint vær! Kjell Are måtte kaste inn håndkleet, slik at det i år bare er Lars Eirik og jeg som tar turen oppover. Jeg har tenkt å spamme Kjell Are med mms fra alle rypene vi får! Rypejakten er et av årets virkelige høydepunkt i min bok – da må alle andre avtaler og forpliktelser vike!
Slik så det ut i fjor, en av dagene i fjellet! I år satser vi på at vi får en langt større fangst! Tidlig i morgen (vi skulle egentlig dratt idag, men Lars Eirik mente at barna og foreldremøter og sånt liksom var så viktig) – så altså, tidlig i morgen, setter vi kursen mot fjellet. Jeg tar med ICE-modemet mitt og kommer til å legge ut noen bilder underveis! Følg med!
Jeg har aldri sett så mye vann her i området som det vi har sett idag! Våknet klokken 6 på morgenen av lyn og torden – og regn! Masse regn! Vi har kjørt et par lass med saker og ting til Stokke idag, og så på veien at det har kommet ekstremt mye vann overalt! Veiene var oversvømt flere steder, og vannet hadde skylt over veien og lagt fra seg jord og grus overalt. Så også at det var hus som åpenbart hadde fått vann i kjelleren – slangen lå ut av vinduet og pumpet ut vannet. Kjedelig. “Nå er jeg glad for å ha et hus som ligger oppe på en liten haug”‘ tenkte jeg. Og så: “Nei, det har jeg jo ikke! Det har jeg jo solgt…”. Håper ikke kjelleren på Stokke er full av vann…
Når vi kom tilbake til huset i Andebu hoppet det en flott rådyrbukk over jordet rett ved huset! Den kom kanskje for å si “Ha det bra!”?
Jeg er glad i å lage litt ekstra god mat av og til. Viltkjøtt – rådyr, hjort, elg og rype er høyt på listen over mat jeg gjerne legger i panne eller gryte. Og – for å være så ubeskjeden som mulig: jeg er ganske godt til å få frem noen gode retter! Her om dagen laget jeg en gryterett av elgkjøtt som ble fin! Inspirert av en gresk gryterett deler jeg kjøttet i terninger (f.eks 1 kg bog er fint å bruke), bruner dette og tilsetter hakket løk (to stk), hakkede (hermetiske) tomater (omtrent tre bokser), paprika i forskjellige farger (grønn, gul, rød – 3-4 stk avhengig av størrelse) deles i passe biter (skrell dem gjerne også), en kilo gulrøtter i passe terninger, salt, pepper, basillikum, en hel kanelstang (vikitg), laubærblader (2), oregano og en god porsjon med hakket kryddertagetes. Kok det hele opp i omtrent to timer (til kjøttet og gulrøttene er møre). Server med ris. Knallmat om høsten!
Idag har jeg laget kjøttkaker av hjort og elg. Brukte min faste oppskrift fra rådyrkjøttkakene som er populære her i familien. Ca 1 kg kjøttdeig, ca 2-3dl kremfløte (avhengig av hvor faste/løse kakene skal bli), en stor finhakket løk, ca to ss griljermel, 2 egg, salt, pepper, litt rosmarin, noen knuste einebær og igjen en god del kryddertagetes.
De ferdige kakene ser akkurat ut som kjøttkaker. Det vet de fleste hvordan ser ut, så det kommer ikke noe bilde av dem. Form kakene som burgere, så får du de beste burgerne du har smakt! Ellers er det alltid en vinner med brun saus og alt sånt ved siden av.
Kryddertagetes er et krydder jeg ikke klarer meg uten! Blomster og alt er spiselig. Usikker på om det er mulig å kjøpe dette ferdig noe sted – ta turen til et plantesenter og kjøp frø! Du kommer ikke til å angre. Noen kaller det sitrontagetes. Uansett er den skikkelig god! I kjøttretter, pastasalater, supper, i urtebrød. Blomsten er svært dekorativ på salater, på skiva osv.
Vi har jo hatt en vår og sommer med huskjøp og hussalg, slik at drivhuset har blitt litt mindre brukt i år. EN ting har vi likevel måttet dyrke – gjett hva!
Denne uken har jeg vært på møter i Oslo både på onsdag og i dag. I går var jeg hele dagen på Norad, først på et informasjonsmøte om et panel/tenketank/e.l. – de kalte det Sivilt Samfunns Panel, som skal se på hvilken effekt den norske bistanden har hatt for det sivile samfunn i noen av de landene som har mottatt støtte. Norad ønsker å se effekt av bistanden ut over resultatene av de enkelte prosjektene. Arbeidet virker veldig spennede, men jeg ser noen utfordringer også… Hvordan skal de klare å skille ut den samfunnsendrende effekten norsk bistand har hatt fra andre aktører – Norge er tross alt ikke verdens største bistandsyter.
Uansett kan dette bli spennende å følge med på videre. De norske organisasjonene vil i hvert fall bidra så godt vi kan til at dette skal kunne fungere på en god måte.
Det var også en litt spesiell opplevelse å sitte i møtet og høre en rekke kraftige smell. Første gangen det smalt må jeg innrømme at det første jeg tenkte var “bombe?”. Ettersom smellene fortsatte forstod jeg at det var en salutt – sikkert for en av de kongelige. Hvem hadde bursdag i går? Så en hel kongelig-aktig kortesje passere meg på vei inn til Oslo i dag. Sikkerheten virket omfattende – regnet med at det var Kongen og President Jacob Zuma som var på vei mot Høvik (- de fanget visst CO2 sammen med Helge Lund, i følge nyhetene). Blålys og en hel rekke med biler både foran og bak.
Idag spiller Ida sin første fortballkamp for A-laget på Stokke! Det gleder jeg meg til å se på! I morgen har jeg fri! Det er veldig deilig! Kjenner at jeg er litt sliten etter Oslo-turene. Gleder meg til å flytte til Stokke – det blir veldig greit å kunne ta toget frem og tilbake!
Solveig har tegnet noen fantastiske tegninger til det nye huset vårt! Vi leverte dem til byggmesteren for å få et kostnadsoverslag. Det fikk vi, og vi skjønte ganske fort at vi måtte tenke om igjen… Litt over budsjettet for å si det mildt. Heldigvis for oss er Solveig og Geir utrolig greie og har prosjektert på nytt. Nye tegninger, som også gir oss et drømmehus! Det bør bli lavere kostnad. Nå er tegningene igjen hos byggmester, så får vi se hvordan det bærer i vei. Uansett er vi igang med flytteprosessen. Vi tar det i et tempo som alle kan overleve, og kjører litt av og til. Og litt ekstra i helgen. Gata vi flytter til er veldig koselig om dagen! Naboene har laget en lang solsikke-hekk som lyser opp hele gaten!
Huset vårt er til venstre i bildet. Det kommer til å bli veldig fint når snekkerene er ferdige med jobben! Spesielt også når vi får gjort det koselig i hagen rundt huset. Det kommer til å bli en perle!
Vi har lenge vært kunder i Andebu Sparebank, og har vært veldig fornøyde med de tjenestene vi har fått der. Vi har både forsikring og lån gjennom banken. Det høres kanskje ut som om litt inngrodd bygde-aktig å være trofast kunde i den lokale banken, men vi har flere ganger innhentet tilbud fra andre forsikringsselskap og fra andre banker, og hver gang har Andebu Sparebank kommet svært godt ut. Ingen grunn til å bytte, når vi allerede har det beste!
Når vi skulle selge huset, hadde vi allerede bestemt oss for at DnbNor i Sandefjord skulle få jobben. Vi fikk takst av en megler der for et par år siden som virket helt topp til å selge dette stedet. Når vi i mai i år hadde kjøpt hus, med bistand fra Ellen i Andebu Sparebank, anbefalte hun oss å vurdere å bruke Kaia i Terra Eiendomsmegling/Andebu Sparebank. Vi hadde allerede en avtale med DnbNor om at de skulle komme og ta en gjennomgang av huset, men vi tenkte at hvis Ellen anbefalte det, så var det nok kanskje bra. Og – da kunne vi få tilbud fra to meglere, og velge det vi tenkte var best.
Når Kaia kom tok det ikke lang tid før vi forstod at hun ville være den beste til å ta seg av hussalget! Vi har kjøpt hus tre ganger og solgt to. To av gangene vi har kjøpt, var vi lite fornøyd med megler, så det var viktig for oss at vi fikk en megler som vi tenkte ville være positiv både for oss som selger, og for de som kjøper. Nå er salget gjort, og vi er veldig fornøyde med den måten det har blitt gjort på! Kaia er kjempeflink! Hun har gjort en veldig god jobb! Og – jeg kan ikke tenke meg en bedre megler å kjøpe hus fra, heller!
Vi er altså veldig fornøyde kunder! Både med lån, forsikring og eiendomsmegling! Det er ikke verst! Banken skal ha en kampanje i høst, hvor de bruker fornøyde kunder i markedsføringen sin, både næringskunder og private. Vi ble spurt om vi kunne tenke oss å stille opp på det – og det ville vi selvfølgelig! Kaia, Ellen og Andebu Sparebank kan vi trygt anbefale, og det gjør vi! Dermed var det duket for en fotoseanse her i dag. Fotograf og full pakke!
Så nå har altså (endelig) fotomodellkarrieren tatt av! Og smiiil! Se fornøyde ut alle sammen! Snakk hyggelig sammen og se på hustegningene! Litt morsomt, også da! Så nå kommer vi snart, blide og fornøyde, til en nettside i nærheten av deg!
Minnesermonien gjorde et sterkt inntrykk idag… Det er altfor mange som har mistet livet! Det var sterkt å se og høre alle navnene på alle de som mistet livet i bombeangrepet og på Utøya. Hvordan er det mulig? Hvordan kan et menneske gjøre noe slikt? Det er også sterkt å se hvordan vi ikke lar det som har skjedd skape splittelser i samfunnet, men samhold og toleranse! Jeg er stolt av å være en del av dette samfunnet!
Jentene forbereder seg til å begynne på ny skole. Ida og Kari er nok litt spente, men det kommer nok til å bli bra. Flyttingen går sin gang nå. Vi pakker i esker, kaster skrot og setter til side det vi tenker å gi til gjenbrukbutikk. Utrolig hvor mange saker vi har samlet opp i løpet av den tiden vi har bodd her. Det er rart å pakke ned livet her, men jeg gleder meg over å se på tegningene over det nye huset. Det blir veldig fint! Solveig har tegnet for oss, og det ser utrolig bra ut! Solveig er utrolig flink til å se løsninger for hvordan huset kan pusses opp og bygges ut. Vi kommer til å få et drømmehus med alle de løsningene og rommene vi ønsker oss. Gleder meg til å se at arbeidet på huset kommer igang!
Også morsomt å bruke iPad’en! Innlegget er skrevet på iPad’en som jeg kjøpte til jentene og oss når Kari var syk. Det fungerer utrolig bra å skrive på tastaturet på skjermen! Skriver nesten like fort på denne, som på pc! Veldig fornøyd! Jeg skal legge ut et bilde av det nye huset etterhvert – skal bare høre med Solveig om hun synes det er greit.
Vi snakkes!
Det er litt rart å gå rundt i huset om dagen, og begynne å putte ting i esker… Bare 6 uker, så skal vi være ute av huset. Vi har vært så heldige at vi har fått leie nabohuset til vårt nye hus - bare noen meter fra det nye huset! Det blir veldig greit! Det gjør det veldig mye lettere å følge opp oppussingen av det nye huset, og det gjør at vi også kommer igang med vårt nye Stokke-liv med en gang, bare i et annet hus for en stund. Oppussingen tar nok litt lengre tid enn det jeg hadde håpet – inne før jul er nok ikke så realistisk likevel…
Nå som huset her i Andebu er solgt, er det også lettere å se fremover og bare fokusere på prosjektet og på flytting. Vi får ikke like fin utsikt, og et like deilig sted, men vi får veldig mange andre ting som blir bra! Og når huset blir ferdig får vi et helt topp sted!
Noe av det første vi har gjort på det nye huset er å rive en stygg, gammel garasje. vi fikk en gravemaskin til å komme å fjerne hele bygget. Det gjorde underverker for stedet! Garasjen var fæl! Godt å få den vekk!
Det neste prosjektet viste seg å være mye verre enn jeg kunne forestille meg… Klippe gress høres enkelt og greit ut. Tomta er ikke mer enn ett mål, så det burde jo ikke ta så lang tid. Jeg så at gresset var langt, og ikke spesielt godt klippet på en god stund, men jeg tenkte at mye var gjort i løpet av et par timer. Feil! Guro og jeg holdt på i 6 timer, 12 timer til sammen, med gressklipper, kraftig kantklipper, raker og trillebår… Og likevel var gresset fortsatt lengre når vi gav oss for dagen, enn det ville vært her i Andebu før vi ville startet. Etter enda en dag med tungt slit fikk vi endelig kommet oss ned til bakken. Plenen så ikke ut når vi var ferdig. Den hadde rett og slett blitt så lang og så lite stelt at gresset var blitt helt stivt og hardt og brunt nederst. To fulle hengerlass med gress kjørte vi til Taranrød før vi endelig var ferdig! Og vi har egentlig en ganske stor henger….
Det ser egentlig ikke så verst ut på bildet, men det var imponerende hvor gjenstridig gresset var…
Gressklipperen stoppet hele tiden, og jeg måtte klippe hele plenen med kantklipperen før det var mulig å bruke gressklipperen.
På vei hjem fikk jeg en liten påminnelse om hva jeg ikke har fått gjort enda. Bukkejakten røyk i år… Andre ting var mye viktigere, og jakt får vente. Vi kom over en bukk som var i helene på en geit. Ingen enset oss eller bilen noe særlig. Guro kastet seg over kameraet og fikk tatt dette strålende bildet.
Trenger kanskje ikke si opp jobben og satse på å bli naturfotograf helt enda…
I rettfedighetens navn fanget hun bukken mens den stod i åkeren, rett før den spaserte ut i veien foran bilen.
Det er både veldig deilig og litt trist samtidig. Og veldig trist…
Vi har hatt en litt spesiell sommer, med Kari som har vært veldig dårlig med en borrelia infeksjon som har satt henne ut av spill, og som har medført tre uker med intravenøs antibiotikabehandling… Inn og ut av sykehus hver dag. Heldigvis har hun blitt mye bedre, men på det verste kunne hun ikke gå. Alt det fra en blitte liten flått! Det verste er at hun har slitt med det i et år uten at vi har visst hva det har vært. Legen sa schlatters, og vi trodde jo på det. Etter et år med vondt og krykker og lite bevegelse, er det fantastisk å se at hun løper rundt igjen. Vi har også byttet hytte denne sommeren, ettersom den vi har leiet frem til nå skulle tas i bruk av eierene. Vi har fått oss en nydelig hytte rett ved den vi hadde tidligere, men det ble litt jobb å flytte… Jeg har måttet reise til Uganda før sommerferien og til Malawi etter ferien i forbindelse med jobben. Begge turene var viktige å få til i forhold til jobben, men spesielt den siste føltes litt tung, med Kari på sykehus hjemme. Midt opp i alt dette har vi altså kjøpt oss et hus som plutselig ble lagt ut for salg, og som kommer til å bli veldig fint for oss. Det har jo gjort at vi også har måttet selge det deilige stedet vi har her. Jeg har mer enn en gang tenkt at hvis jeg kunne gå tilbake i tid, så – ja, ikke si det til Guro, men jeg hadde nok valgt å bli her.
For – dette er et utrolig deilig sted å bo, og ærlig talt – vi har kjøpt ei rønne! Når jeg går inn i det nye huset må jeg tenke: Det kommer til å bli fint! Det kommer til å bli fint!
Og huset kommer til å bli fint, det er bare en litt lang vei frem dit… Før jul! (Håper vi!) Kommer til å savne deilige sommerdager i hagen, og lune vinterkvelder foran ovnen. Vafelsteking bak låven og middager under trærne. Og drivhuset. De ville ha med drivhuset, de som kjøpte stedet. Den satt litt langt inne. Det er noe jeg har sagt helt siden vi først snakket om å både kjøpe og selge. Drivhuset – det skal jeg ha med meg. Jeg har kost meg mye her i både hus og hage, men det er helt spesielt deilig å sitte ute i drivhuset og spise frokost og se om tomatene, vannmelonen, physalisen og alt det andre, snart er modent.
Men – det har vært en lang sommer, med litt mye å holde på med, og det er veldig deilig å vite at vi ikke skal ha noen flere visninger! Det er også veldig hyggelig at de som har kjøpt stedet virket som noen som kommer til å kose seg like mye over stedet som vi har gjort. De er heldige som kan glede seg til å bo her! Hadde det vært en jernbanestasjon i Andebu, hadde vi neppe flyttet! Vi er likevel glade for at vi har solgt, også. Vi har ikke hatt det travelt med å få solgt huset, og hadde kanskje håpet at vi kunne bo her frem til det nye huset er ferdig, men det er godt å ha litt mindre å drive med om dagen. Vi får en litt tungvint høst. Ut fra huset 1.oktober – litt usikker på hvor vi skal bo da…
Nå kan vi konsentrere oss om å få Kari helt frisk, og om det nye huset (og om flytting – det blir litt av en sjau, det også).
Så – både en fin dag – og en vemodig dag… Og til de nye eierne av dette paradiset: Gratulerer! Håper dere får like mange gode minner som vi har fått!
Jeg blir veldig skjelden syk. Kan ikke huske sist gang jeg følte mye skikkelig dårlig – 5-6 år siden. Jeg har reist endel til Malawi og Uganda de siste årene, og har aldri hatt noen problemer. Slik var det denne gangen også. Men hva skjer når jeg så kommer hjem til Norge? Denne gangen var det litt ekstra greit å komme hjem, det har vært mye som har skjedd her hjemme, så Guro var veldig sliten, vi skulle ha visning på huset, begynne å ordne litt med det nye huset – kort sagt; Guro og jentene trengte meg. Jeg ble syk. Skikkelig! Diare. Vondt i magen. Vondt i hele kroppen. Har ikke følt meg så dårlig på årevis. Jeg pleier ikke å være den som klager fælt når jeg er syk (faktisk) – har en gang opplevet å være skikkelig syk, så det skal litt til før jeg klager etter den opplevelsen. Denne gangen synes jeg synd på meg selv. Ikke kunne jeg bli hjemme fra jobben heller – hadde alt tatt ut avspasering. Har ikke fått gjort noe nytte for meg i det hele tatt siden jeg kom hjem. Nå begynner kroppen heldigvis å virke igjen – satser på å bli helt fin i løpet av dagen!
Det er på denne tiden jeg endelig plerier å få ordentlig tid til å tenke gjennom alle de inntrykkene og opplevelsene jeg har hatt, alle små og store tanker jeg har gjort meg i løpet av reisen. Som for eksempel da vi fløy over Nord Afrika på veien nedover. Tidligere gikk ruten over Middelhavet langs Italia, over Libya og videre nedover. Denne gangen fløy vi rundt Libya. Når jeg satt og tittet på skjermen var det to dager siden det eksploderte en bombe i Oslo sentrum. Norge har sluppet 586 bomber over Libya. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det. Gadafi må vekk. En statsleder som ikke vil det beste for hele folket kan ikke tillates å være statsleder. Det har garantert vært mennesker som har blitt drept av norske frigjørende bomber. Var familiene deres glade forNorges hjelp til å bli kvitt Gadafi?
Malawis president gjør ikke lengre det beste for folket. Frem til han ble gjenvalgt til andre (og siste) presidentperiode gjorde han tilsynelatende mye positivt, og Malawi hevet seg nesten 10 trinn på FNs Human Development Index. Etter valget har han ikke gjort så mye (annent enn kanskje for seg selv og sine nærmeste). Det er stigende spenninger i Malawi. Noen dager før vi ankom, ble 17 mennesker drept i opptøyer, nye demonstrasjoner er meldt 17.august. Malawi er et så fattig land, at nesten uansett hva en statsleder der måtte finne på, kommer neppe verdenssamfunnet til å gå til angrep med bombetokter. De har ikke olje.
Når vi kjørte til flyplassen 05.30 idag tidlig, møtte vi mange mennesker som var på vei til jobb, til fots. Bil er ikke et alternativ for de fleste, de som bruker beina tjener som regel så lite at de ikke tar seg råd til minibuss (som bare koster noen få kroner). For et liv… Jobb fra morgen til kveld, uten at det skaffer mer inntekt enn akkurat nok til å overleve. Vi rike, velfødde nordmenn har så mange ting, at veldig mange av oss vet ikke hva vi skal ønske oss til bursdager og jul.
Det har vært noen ekstra sterke inntrykk denne gangen, spesielt en opplevelse sitter i kroppen. Møtet med Sungeni og hennes familie. Det føles fint å kunne være med på å gjøre noe… -noe som kan føre til en endring. Men hvorfor gjør vi ikke alle sammen mer? Hvordan kan vi tillate oss å la verden være så ekstremt urettferdig? Hvordan kan vi tillate oss å bruke enorme summer på å slippe bomber? Hvorfor slipper vi ikke mer mat?
Likevel har jeg kjøpt meg (enda) en Lacoste skjorte i dag. Har en helt lik fra før. Den er så utrolig god å ha på! Kostet like mye som 5 månedslønner for moren til Sungeni.
Nå går jeg staks ombord i flyet. Gleder meg til å komme hjem til jentene mine. Når jeg er sammen med dem er verden ganske enkel. Jeg er glad i dem – de er glad i meg! Og akkurat da er det det eneste som betyr noe. C U soon!
Begge deler STINKER! Evigheter å vente på alt de gjør. Jeg så 8 bagasje-folk som skulle sørge for at bagasjen kom inn i flyet. Problemet var at ingen av dem gjorde noe i det hele tatt… I tillegg virket (som vanlig) ikke datasystemene deres. Det gjorde at vi ikke fikk sjekket bagasjen inn lengre enn til Jo.burg, og måtte vente utenfor i en masete del av flyplassen i nesten 4 timer før vi nå endelig er inne. Når skal jeg lære? Jeg må slutte å å reise med selskapet!
Vel – nå er alt fint – vi har kommet oss inn til mitt favorittsted. Stille og rolig, god mat. Nå skal vi slappe av litt, handle og få oss litt mat.
Det er veldig deilig å ha kommet gjennom alt arbeidet og være ferdig med alle de krevende delene av programmet. Vi har litt papirarbeid foran oss, men det tar vi imorgen på flyplassen. I dag er vi slitne begge to, og bruker kvelden til å pakke koffertene og til en siste tur til Hostaria for en siste italiensk pizza.
Vi har gått igjennom alt av kartleggingsmaterialet med Emma. Det viste seg å være lurt. Det var flere ting i skjemaet som hun ikke hadde oppfattet slik det er tenkt. Nå har vi en felles forståelse av skjemaet, og undersøkelsen kan virkelig komme igang. Vi har allerede kartlagt 7 av de døvblinde vi kjenner til – nå blir det opp til Emma å ta dette arbeidet videre. Jeg er helt sikker på at hun kommer til å takle den oppgaven veldig fint! ‘
Emma har fått et skjerf som Guro har strikket en av de tidligere gangene jeg var her. Hun har brukt det flittig mens vi har vært her. Jeg kunne se at det var godt brukt! Hun ville gjerne at jeg skulle ta et bilde av henne med skjerfet slik at Guro kunne se hvor fin hun var!
Det var litt tirist å ta farvel med ungene på Chisombezi for denne gangen, men det er ikke altfor lenge til jeg reiser tilbake. Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem til alle jentene mine!
We’ll get in touch later!
Vi reiser straks til Chisombezi for en siste gjennomgang av kartleggingsmaterialet, synsvesken og hørselsvesken, slik at vi er helt sikre på at Emma kan bruke alt sammen, og har forstått alt godt. Etter dette skal vi kartlegge så mange av de gjenstående ungene som mulig før vi vender tilbake til hotellet og pakker koffertene våre.
Ha en fin dag hjemme! Vi sees snart!
En utfordring når jeg skriver her, er å finne en snerten overskrift som passer til det jeg skriver videre. Idag er det ikke mulig, så jeg går for en helt annen vri. Jeg tygget en stund på å ha en overskrift som inneholdt noe om kontraster – men det strakk ikke helt til… Det blir litt for voldsomt noen ganger, og språket er ikke rikt nok til å fange det helt.
Vi har vært på hjemmebesøk idag. Oppgaven var enkel nok. Foreta en vurdering av en døvblind jente. Hensikt: Emma skal få mer erfaring med å bruke kartleggingsverktøyene, vi skulle få en siste test på om de fungerer slik vi tenker, og vi får selvfølgelig svært nyttig informasjon om jenta som både skal brukes i undersøkelsen, og i det videre tilbudet til jenta.
Veien dit og hjem igjen (var også inne i tankene som en overskrift, men den er brukt før) var en riktig fin tur (selv om “veien dit” var litt mindre preget av inntrykkene enn “og hjem igjen”). Det er mangel på drivstoff i Malawi for tiden, og det er enorme køer til bensinstasjonene.
Folk kan bli stående i timesvis – noen ganger i dagesvis og vente på at det skal komme en tankbil… Noen ganger går tankbilene også tom for drivstoff, og da sliter de litt ekstra.
Emma har sørget for mer enn nok diesel til dagen og vi forlater raskt Blantyre og Limbe. Etterhvert kommer vi til te-plantasjene og veksler mellom synsinntrykk som tar pusten fra en (Malawi er virkelig et helt utrolig vakkert land) og synsinntrykk som minner oss om livets harde realiteter for mange mennesker her.
Her er det mye bæring for lite varme… Disse tynne kvistene går opp i røyk nesten før man rekker å få maismelet i kjelen.
Men hva kan man gjøre? Varme til å lage mat må man ha. Har man ikke tilgang til ved selv eller råd til å kjøpe det – da samler man det man kan og bærer. Og bærer.
Langt ute i Toyota-HiLux-land, med utsikt til Afrikas 3. høyeste fjell, bor Sungeni. Sungeni bryr seg lite om fjellet. Hun kan ikke se det.
Jeg møtte Sungeni og mammaen hennes for to år siden, og ble veldig sterkt rørt av situasjonen deres. Mammaen alene med to funksjonhemmede barn og lite mat. Jeg reiste fra dem og forsøkte å holde fast på at vi kunne gjøre noe for Sungeni som er døvblind. Det hjelper jo moren. Og det hjelper jo også Yvonne, søsteren.
Inger kunne med stor sikkerhet fastslå at Sungeni er døvblind. Det vil si – det viste seg at hørselen på det ene øret ikke er helt borte, faktisk bare et moderat hørselstap. Men – en (trolig) kronisk mellomørebetennelse truer med å ødelegge det hun fortsatt har av hørsel. Betennelsen har fått behandling flere ganger tidligere, men holder stand. Emma vil følge dette opp videre, slik at det forhåpentligvis kan behandles før hørselen blir borte. Vi foretok et langt intervju av mammaen til Sungeni, og en grundig undersøkelse av syn og hørsel av Sungeni.
Det skjer ikke så mye ute på bygda! Når det kommer to msungo’s og en nonne, attpåtil for å besøke det landsbyboerne omtalte som “the monkey girl”, vakte det mildt sagt oppsikt. Tror at det var noen som ikke kom, men det var bare de som ikke kunne gå. Ganske snart var det en ganske stor forsamling som med stor interesse fulgte med på alle våre bevegelser. En av disse bevegelsene bragte meg inn i huset deres. To rom – det ene var til å lagre mais, det andre var til alt annet. Mud-brick walls – vegger av brent leire, plast og strå i taket. En matte, lik den vi satt på under intervjuet, gjorde tjeneste som seng. En liten pose med klær, en kjele. Punktum. Et av spørsmålene i undersøkelsen går på inntekt i måneden. 3000 kwacha mente moren – ca 100 kroner. Igår var vi på restaurant og feiret avslutning av kurs og Ingers fødselsdag. 28 000 kwacha – ca 875 kroner. Igår tenkte vi at 875 kroner var veldig rimelig for en middag for tre på Malawis fineste restaurant. Det gjorde jeg ikke idag.
Det var flere dårlige nyheter om familiesituasjonen, og vi fikk informasjon som gjorde at det var litt vanskeligere å holde fast på tanken om at “Vi kan gjøre noe for Sungeni”. Ja vi kan det. Hun kan få hjelp på Chisombezi – hun får det. Det gjør det lettere for familien. Det er sånn det er. Det var bare litt vanskelig å holde fast på det. Det er det fortsatt.
Vi kan ikke gi penger heller. Det er ikke mulig å dekke alle behov som finnes, og fattige familier til døvblinde barn kan ikke få penger av Chisombezi. De midlene som finnes må brukes til å gjøre noe for døvblinde – de kan ikke gis ut i et uendelig sluk av udekte behov. Vi gjorde imidlertid noe annet idag som gjorde at mammaen ble veldig glad. Vi hadde kjøpt med litt mat til familien som en liten gave, og jeg kjøpte cassava og birds eye chili, som moren til Sungeni dyrket.
Moren gikk ut på åkeren og gravde opp cassava. Det føltes litt som å ta maten ut av munnen på de fattige, men jeg betalte litt bedre enn det hun kunne forvente på markedet. Ca 50 ganger mer. Tar med to cassavaer hjem slik at jentene får smake, resten gav jeg til Chisombezi. Det var godt å kunne reise fra familien og se at moren var svært glad for handelen, men det var også med et tungt hjerte jeg satt meg i bilen.
Bildet av Mulanje litt lengre oppe ble tatt på tilbakeveien. Jeg ba Emma stoppe og rulle ned vinduet. Jeg gjorde kameraet klart for å ta bildet, da jeg fikk se en sort flekk som raskt vokste seg større og delte seg opp i veldig mange små sorte prikker. “Emma, What’s that?” – sier jeg. “CLOSE THE VINDOWS!” – sier hun! “Bee-swarm!” – Vi rakk det akkurat! Det skulle du vært med på Emma! Det hadde vært noe for deg! Og de er store, altså – disse biene!
Men hvor i all verden fikk jeg så Harry Potter fra? Vel det er bare i Malawi man kan få så mange inntrykk i løpet av en dag, oppleve så ekstreme forskjeller, kjenne at sjelen rives i, måpe over skjønnhetet -
- og se noen sitte med en Harry Potter-t-skjorte i et moderne tradisjonelt afrikansk kunstverk.
Elsker Malawi!
Idag skal vi kjøre hjem til Sungeni! Det ser jeg frem til! Etter mange dager med seminar og papirarbeid blir det godt å komme ut litt og møte de vi jobber for! Hotellet mistet enda en stjerne idag… Morgenstellet kom halveis når vannet forsvant. Etterpå bare hveste dusjen mot meg. En kald flaske med vann fra kjøleskapet ble en ubehagelig redning. Det er heldigvis sol og fint idag, så jeg får nok varmen i løpet av dagen!
Ha en fin dag hjemme i Norge!
Idan er det mange grunner til å feire! Hjemme har jentene mine det fint etter å ha hatt litt vondt både her og der… Thea Sofie har bursdag, Inger har bursdag og vi er ferdige med kurset på Chisombezi. Vi har også en god grunn til å feire alle de hjemme i Norge som har vært med på å få konferansesenteret til å bli ferdig! Seminaret vi har hatt disse dagene har blitt gjennomført i konferansesenteret! Det har fungert helt topp! Tusen takk til alle som har gitt store og små bidrag!
Vi har feiret på 21Grill – en fantastisk restaurant her i Blantyre. Maten er utrolig god! Emma, Inger og jeg koste oss veldig! Jeg spiste min faste favoritt – Crispy Rosted Duck! Nydelig! Inger valgte Flaming Jack Daniels – flambert indrefilet (Grants favoritt) og var veldig fornøyd! Middagen ble lekkert flambert ved bordet.
Vi var alle tre enige om at dette var en vel fortjent feiring av at kurset var vellykket gjennomført! Inger har gjort en kjempejobb! Jeg er ikke misfornøyd med min egen innsats heller!
I morgen skal vi ut i på hjemmebesøk hos en familie som jeg har besøkt tidligere. Sungeni og søsteren Yvonne har vært i minnet mitt siden jeg besøked dem sist. Begge søsterene er funksjonshemmet – bare Sungeni får hjelp ettersom hun er døvblind, mens Yvonne “bare” er fysisk funksjonshemmet…. Moren til jentene var alenemor sist jeg besøkte dem. Emma fortalte nå at hun hadde giftet seg på nytt, men jeg forstod det slik at det ikke nødvendigvis var helt topp for jentene. Gleder meg til å besøke dem uansett. Inger og jeg skal gå gjennom spørreskjemaet til undersøkelsen – Inger tar det som har med døvblindhet å gjøre – jeg tar resten. Nå skal jeg sove! Sliten etter noen lange dager!
Sov godt! Snart sees vi igjen!
Idag var det litt vanskelig å komme seg opp av sengen. Vi har hatt lange dager, med mye jobb, den siste uken. Thea Sofie bursdag hjemme i Norge! Gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad i deg! Jeg var litt lei meg for at jeg var i Malawi når du var på besøk i Vestfold – håper at jeg får se deg snart!
Her i Malawi har Inger bursdag også! 67 år! Etter at kurset er ferdig for dagen skal vi gå på en god restaurant i Blantyre – 21 Grill – og feire at kurest er ferdig og Ingers bursdag. Det blir hyggelig!
Ha en fin dag der hjemme!
Vi har hatt nok en god dag i Malawi! (Bortsett fra temperaturen som virkelig begynner å krype inn i meg…KALDT!). En lang dag med forelesninger og praktiske øvelser er til ende. Når vi kom tilbake til hotellet var både Inger og jeg helt utslitte. Vi får veldig gode tilbaklemeldigner på kurset, og det er veldig bra! Dete r et veldig spennende prosjekt vi har begitt oss ut på. Undersøkelser som den vi skal gjøre har ikke blitt gjort noe sted i Afrika før, så langt vi vet. Jeg brukte mye tid på å undersøke om det hadde blitt gjennomført noe liknende før vi satte igang, og hadde kontakt med flere av de som regnse for ledende i verden innenfor feltet uten å få napp. Det var først når vi fikk Signo Døvblindesenter og Inger på banen at det løsnet. Inger hadde erfaring fra døvblindearbeid både i Danmark og i Øst-Afrika. Hun visste fortsatt ikke om et kartleggingsverktøy helt slik som vi ønsket, men hadde utviklet et svært godt kartleggingsmateriale som hun har tilpasset til denne undersøkelsen. Det er flott å samarbeide med Inger som er en fleksibel og kreativ dame. Med endel timers arbeid på spørreskjemaet, både for Inger og meg, så har vi fått noe som har blitt veldig bra!
Idag har vi gåttt litt gjennom skjemaet, men aller mest gjennom How to asses a deafblind person? – med mer…
Kursdeltakerne var veldig interesserte i synsveskene og hørselsveskene som vi hadde med nedover. Disse er veldig gode til å foreta en enkel test av syn og hørsel og falt i smak. Audiometeret ble også inngående gransket og testet. Vi må være fornøyde når en av tilbakemeldingene var “Keep up the good work! Bravo!”
Knut Rune har reddet dagen – VISA-kortet mitt hadde gått varmt…. Det har nå blitt tilført litt kjøling i form av utvidet kreditt og virker igjen. Phuuh! Det er jo greit å kunne gjøre opp for seg. Tror det vil være temmelig mange tallerkner å vaske for å gjøre opp for regningene på hotellet. De som står for vasken nå tjener ikke mange Kwatcha-ene i måneden… Takk for at du ordnet opp!
Sliten etter en lang dag – tror jeg skal forsøke å legge meg litt tidlig.
I morgen er siste dagen av kurset, på torsdag skal vi ut i feltet og teste screeningmaterialet for siste gang, for å forsikre oss om at alle endringer har gjort at materialet nå er helt klart til bruk. Fredag bruker vi på Chisombezi – denne gangen er det Emma som skal utføre alle testene, med veiledning fra Inger. Så reiser vi hjem. Lørdag skal jeg spise struts i Johannesburg og kjøpe noe til min lille kone (elsker deg) og de fantastiske jentene mine. Kjenner noen som har bursdag snart også – så det kan hende at det havner noe i kofferten til henne også!
Idag fortsetter kurset. Inger skal forelese om assessment – vurdering av sansene. Hvordan vet man hvor mye en person ser eller hører? Hvordan utnytter denne personen alle andre sanser, taktile, haptiske, lukt, smak osv. Spennende!
Jeg skal ikke han noen presentasjon idag, men skal hjelpe Inger der hun trenger det. Jeg tror dette kommer til å bli en utbytterik dag for deltakerne.
Nå begynner reisen å nærme seg slutten. Det setter visst Visa-kortet mitt pris på. Igår nektet det å gi meg mer penger. Heldigvis er det jobb-kortet, så jdet er ikke mitt problem, uheldigvis er det jobb-kotet, så hvis jeg ikke får det til å virke før vi reiser hjem, så må jeg kanskje bruke mitt eget for å gjøre opp for alle regningene… Jeg ahr satt Nina på kontoret på saken, og regner med at det løser seg!
Ha en fin dag hjemme i Norge! (og i Singapore for de som oppholder seg der!)
Første dag med kurs er ferdig, og der er i grunn Inger og jeg også… Det har vært en veldig spennende dag. Alle har vært veldig intereseerte, og har kommet med gode spørsmål underveis. Det har vært en krevende dag, spesielt for Inger som har vært den som har stått for det meste av forelesningene. Jeg hadde en presentasjon mot slutten av dagen hvor jeg informerte om hensikten med undersøkelsen, ellers så er det Inger som er den viktige denne gangen. Det er den kunnskapen som Inger sitter med som vi gjerne vil skal feste seg litt hos de som deltar. Mot slutten av dagen hadde vi en liten evaluering av dagen, og fikk inn mange gode tilbakemeldinger. Det var til og med noen som har lært mye som vi ikke engang har snakket om idag – det kommer først i morgen! Den fineste synes jeg var assistenten som skriver at hun var stolt av den kunnskapen hun hadde fått.
Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle få noen til å ta et bilde av meg som stod og pratet, men jeg ble så ivrig når jeg holdt på med presentasjonen at jeg glemte det helt…
Det er veldig flott å se hvordan mange av de som er tilstede virkelig får åpnet øynene for døvblindes verden. “This is fantastic! A real eye-opener!” – dette ble sagt av en som var foreleser for special needs education, en av de som gir opplæring til kommende spesiallærere. Døvblinhet er svært lite kjent, men det er en endring på gang!
Nå er jeg sliten! Lang dag… Tar nok en litt tidlig kveld – det er uansett ikke noe valg på dette hotellet. Alt stenger kl 8
Nå er vi klare til kurs. Inger skal holde forelesninger i dag, jeg skal kun ha en presentasjon kort mot slutten. Det er Inger som er den viktige – jeg kommer tilbake og kan si det jeg har å si senere.
Spent på hvor mange som kommer! Vi har egentlig planlagt for 10-15, men jeg tror at Emma har ønsket å ha flere deltakere.
Her er det kaldt!
I morgen går vi igang med et tre-dagers seminar om døvblindhet og om hvordan baseline-undersøkelsen skal gjennomføres. Gleder meg! Inger skal holde de fleste forelesningene – alt om døvblinhet dekker hun. Jeg skal ha noen forelesninger om hvordan det praktiske arbeidet skal gjøres, skil at vi sikrer at undersøkelsen gjennomføres på en måte som gjør at vi får gode, valide data som gir oss den informasjonen vi trenger. Jeg vil også si noe om databehandlingen, analysen og prosess rundt rapportskrivning. Idag har vi satt av dagen til å forberede oss og gjøre de siste endringene. I tillegg må vi ta det litt roligere idag, etter lange dager fra vi kom hit og frem til nå.
Temperaturen er ikke spesielt høy idag og det er overskyet. Sitter med langarmet genser og hutrer…
Nå er det bare en uke til jeg er hjemme igjen, halve reisen er tilbakelagt. Håper at varmen hjemme holder seg til jeg er tilbake!
Notat til meg selv.
Mount Pleasant Inn som vi bor på nå, ønsker åpenbart å gå konkurs. De har lagt ned restauranten, og serverer kun tre retter til de som bor der. Kjøtt, kylling og fisk. Alt frityrstekt og servert med seig chips. Vi er de eneste gjestene, så de ønsker åpenbart å spare på lønnsutgifter og stenger alt kl 8 på kvelden. Jeg måtte ha en ordentlig klar samtale med sjefen her for å få dem til å holde åpent til kl 9. Etter den tid er man henvist til rommene. Der er det kaldt. Idag er det ikke rennende vann i kranene. Ble vekket alt for tidlig av en som hamret på døren og stod der med en diger bøtte med varmt vann til morgenstellet. Stedet ligger i tillegg såpass langt unna sentrum at man må ta taxi hvis man vil dra noe sted.
Silje, som jeg har reist sammen med tidligere, sendte meg en e-post i vår. Neste gang du er i Malawi, bo på Casa Mia. Emma visste imidlertid ikke hvor stedet var, så jeg tenkte at det var like greit å bo på Mount Pleasant hvor jeg var kjent, så kunne jeg heller ta en tur til Casa Mia og sjekke det ut. Det gjorde vi igår kveld. Veldig koselig sted, nydelig mat! Vi ba om å få se rommene og ble overbevist. Neste gang bor vi der! Stedet er eiet og drevet av en veldig hyggelig engelskmann som att på til tilbød å kjøre oss tilbake til Mount Pleasant når vi ba han ringe etter taxi.
Gåavstand til sentrum og lavere rompris i tillegg, så er det ikke noe å lure på!
Tusen takk Silje!
- angrer nå på at jeg har betalt for hele oppholdet på Mount Pleasant… Hvis ikke hadde vi byttet idag!
Det er Emma som må foreta de aller fleste kartleggingene i forbindelse med undersøkelsen som vi skal gjennomføre i Malawi i år. Kartlegging av døvblinde er noe Inger har gjort i mange år, og er noe som hun kan veldig godt. Idag har Inger foretatt en første og grunnleggende kartlegging av noen av elevene på Chisombezi. Innen vi reiser herfra regner vi med at vi skal ha vurdert ca 12 av elevene. Foreløpig er det Inger som har tatt seg av oppgaven, med Emma ved sin side slik at hun kan lære seg dette godt.
Det er noen slike kartlegginger som er litt ekstra tøffe, både for Inger, Emma og meg. Ei nydelig jente som ble vurdert idag, 15 år gammel, viste seg å ha et “profound hearing loss”, dvs kun en svært begrenset hørselsrest. I dette tilfellet viste hun ikke noen reaksjon før 110db på noen frekvenser. Kort sagt betyr dette at hun er døv. Hun er blind på det ene øyet, men undersøkelsen viste at synet på det andre var normalt. Hun er med andre ord ikke døvblind. Hun burde vært på en skole for døve. Hennes problem er at hun har vært på en skole for døve, men de ville ikke ha henne som elev lengre ettersom de mente hun var døvblind. Hun ble sendt til en skole for blinde, men der var hun heller ikke velkommen…
I tillegg er hun HIV-positiv.
Det var egentlig ingen av oss som hadde lyst til å konkludere; “Hun er ikke døvblind”. Jeg sier til Emma at jeg ikke synes hun skal sende jenta vekk, selv om hun ikke er døvblind, men at hun burde jobbe mot skolen for døve, og forsøke å få henne til å få lov til å komme tilbake. Jenta er også veldig skarp! Hun er mye skarpere enn mange av de andre elevene på Chisombezi, så hennes muligheter til å utvikle sitt potensiale fullt ut vil ikke være like gode sammen med elevene der.
-
Noen ganger er denne jobben litt tøff…..
Vi har fått audiologisk måleutstyr fra ReSound i Oslo, og idag ble dette flittig brukt. Inger kunne kunstantere at tre av de som ble undersøkt idag var helt døve og at en hadde et alvorlig hørselstap.
Det var også litt morsomt for meg idag. Det var en jente som Inger mente ikke ville være istand til å delta på en av synstestene fra synsvesken. Testen går ut på å klare å kjenne igjen like former som er på noen kort. Det er fire store hvite kort med sorte omriss av en sirkel, en firkant, et hus og et eple. Den som testes skal så kjenne igjen like figurer på kort som blir hold frem. Figurene på kortene blir stadig mindre, og når man ikke klarer å kjenne igjen figurene lengre, har man funnet grenseverdien for synet. Inger og Emma mente at dette ikke ville kunne fungere. Jeg var derimot helt overbevist om at dette ville hun klare helt fint – hun måtte bare få litt ekstra god tid til å forstå oppgaven. Jeg spurte om lov til å prøve, og gjorde mitt beste for å vise hva hun skulle gjøre. Etter en god del gjentakelser, og mye skryt gikk det helt på skinner! Olivia tok det som en lek, og var veldig fornøyd når jeg smilte og viste tommel opp for henne!
Jeg må bare innrømme at jeg følte meg litt flink der jeg satt!
Til slutt må jeg bare vise dere et bilde til av Agathe, som jeg er så glad i:
Tenk at den lille spurven som jeg ble kjent med for tre år siden har blitt 8 år! Hun har hatt en kjempeutvikling i løpet av disse årene!
Idag har jeg gjort noe så spennede som å drive med papirarbeid hele dagen. Og jeg tuller ikke – det vi lager for undersøkelsen om døvblindes situasjon i Malawi er noe som ikke har blitt utviklet tidligere – i hvert fall ikke så langt som Inger visste, og hun har jobbet med innenfor døvblindefaget internasjonalt i 30 år. Dette er noe som kan benyttes i mange land i tiden fremover, sier Inger! Og det er rett og slett veldig morsomt å få være med på!
Når hjernecellene begynte å bli litt tomme, tok vi oss en tur til Hostaria, stamstedet med en av verdens beste italienske pizzaer! Rett ved siden av ligger det en butikk med “African crafts” hvor vi også tittet og fant noen fine ting til de der hjemme. Jeg fikk litt lyst til å kjøpe med meg dette bildet til å henge i gangen i det nye huset:
Jeg vet at bildet ikke er så supergodt, men jeg synes at bildet er fint. Trefigurene har kjoler som er laget av små perler på snor. Fint?
Imorgen skal vi TIDLIG opp… Emma henter oss 7.30. Før det må jeg dusje og få tid til frokost. Opp 06.30… Kenneth liker ikke.
Søndag skal vi ta det mer med ro og forberede oss til seminaret til uken. Da kan jeg heller sove litt lengre! CU2morrow!
Etter at vi fikk testet screeningsmaterialet igår så vi raskt at det var behov for endel endringer. Det som ser flott ut bak en skrivebordspult, fungerer ofte ikke helt slik man har tenkt seg i det virkelige liv…. Idag sitter Inger og jeg på hotellet og forsøker å endre materialet slik at det blir enkelt å bruke for Chisombezi, samtidig som det gir all den informasjonen det er behov for.
Kos dere hjemme – jeg tror vi har temmelig lik temperatur både i Norge og Malawi om dagen, selv om jeg synes det er litt kaldt her… Sov med ulltrøye i natt.
Ikke bare tenke det, men gjøre det! Ikke bare brennende engasjement og kloke tanker om hvordan de utestengte kan inkluderes, men også et så sterkt ønske om å gjøre noe positivt at rundt 100 ungdom har meldt seg frivillig til å bruke kreftene sine på å sørge for at døve, døvblinde, funksjonshemmede og ungdom som er smittet av HIV, blir regnet med! Det har vært en veldig inspirerende opplevelse å se at det virkelig begynner å skje ting på Mziwika Centre for the Marginalized. Første gang Emma og jeg satt sammen og snakket om hvordan Operasjon Dagsverk-prosjektet kunne bli, var det ca 10 frivillige ungdom og 10 funksjonshemmede som hadde et lite hønsehus til disposisjon. Det er fantastisk å se at det nå er 100 frivillige og 84 funksjonshemmede/HIV-smittede som er knyttet til senteret! Det nye bygget er snart helt ferdig og det blir veldig bra! Frem til senteret kommer i drift, arbeider ungdommene for å endre de negative holdningene mot funksjonshemmede. De reiser rundt i landsbyene og har skuespill, forteller om funksjonshemmedes rettigheter og muligheter og de finner flere funksjonshemmede som får hjelp. De fokuserere også på at funksjonshemmede skal bli inkludert i skolen når det er mulig – og det er det for veldig mange! (Nesten alle!) Senteret skal etterhvert gi yrkestrening, i første omgang satser de på jordbruk, etterhvert blir det dyrehold og snekker- og skredderarbeid.
Det som blir produsert på senteret vil bli solgt på lokale markeder, og vil gi inntekt til senteret. De som er ferdig med opplæringen vil få start-hjelp til å komme igang med egen virksomhet som kan skape inntakt og livsgrunnlag! Dette er er kjempespennende prosjekt som jeg er veldig glad for å ha fått mulighet til å jobbe med!
Ungdom i Norge – dere kan være stolte av den innsatsen dere har gjort for å få inntekter til senteret gjennom Operasjon Dagsverk! Dere har vært en inspirasjon for de frivillige ungdommene her i Malawi!
Inger og jeg ble plassert forrerst i salen og ble vartet opp med flere skuespill, sang og dang i over en time – alt på chicheva, språket som snakkes i Malawi. Oppfattet ikke helt alt som ble sagt…
Det var veldig flott å se på likevel!
Jeg har fått meg noen små venner i området rundt senteret. Hver gang jeg har vært på besøk på stedet – helt siden det bare var en maisåker og bush der, har jeg tatt bilder av ungene i området og vist dem bildene. Denne gangen var det bare noen få som la merke til at jeg kom, men de som så meg ville gjerne bli tatt bilder av!
Så gikk turen til Chisombezi! Veldig flott å komme tilbake igjen! Signo Døvblindesenter i Andebu har utviklet syns- og hørselsvesker som jeg hadde med meg i koffertene. Hadde totalt 60 kg bagasje denne gangen! Fra GN ReSound i Oslo har vi fått et brukt audiologisk måleapparat som også trakk opp vekten. Dette utstyret skal nå brukes til å kunne foreta en grundig og nøyaktig vurdering av syn og hørsel på alle de som nå er regnet som døvblinde. Frem til nå har man ikke kunnet være helt sikre på om alle skal regnes som døvblinde. Utstyret som Døvblindesenteret, spesielt Gunilla og Reidun, har utviklet er veldig flott.
Her gir Inger Emma en innføring i hvordan utstyret skal benyttes. Det er et omfattende materiale, og Emma vil trenge litt trening før hun kan bruke det like godt som Inger!
Maria var den første som Inger vurderte idag. Vi starter opp med en omfattende undersøkelse av døvblindes situasjon i Malawi og Inger tok seg av den døvblindfaglige delen, mens jeg tok den samfunnsmessige delen av undersøkelsen. Vi har utviklet et veldig omfattende spørreskjema som vi måtte teste. Vi fant raskt et behov for omfattende endringer etter å ha intervjuet faren til Maria…. (som forøvrig var en fantastisk flott fyr!)
Så fikk jeg et fantastisk gjensyn med Agathe!
Jeg har fått et spesielt forhold til Agathe. Jeg har fulgt henne siden hun ble oppdaget som døvblind når jeg var her i mars i 2008. Det er fantastisk å se den utviklingen hun har hatt i denne tiden. Ekstra morsomt for meg også at Inger fikk muligheten til å treffe henne og kunne vurdere Agathe på en mer grundig måte! Syn og hørsel ble testet, og moren til Agathe ble intervjuet. Jeg snakket litt ekstra med moren og fortalte henne at jeg synes at Agathe er så fantastisk, og at dere der hjemme i Norge også var blitt glad i henne. Tidligere har jeg fått godkjenning av å bruke bilder av Agathe fra moren gjennom Emma, nå fikk jeg spurt henne direkte om hus synes det var greit og fikk bekreftet at det synes hun bare var hyggelig! Hun virket veldig stolt over at jeg ønsket å vise frem Agathe.
Inger er utrolig flink og fikk god kontakt med både Maria og Agathe med en gang!
Det har vært en lang dag, men en veldig spennende og lærerik dag også!
Snart blir vi hentet av Emma med kurs for Mziwika Centre for the Marginalized. Gleder meg til å se stedet! Det skal være stort sett ferdig nå, og jeg er spent på hvordan det har blitt seende ut! Senteret har hatt en voldsom tilstrømining av frivillige ungdom som ønsker å bidra til å inkludere funksjonshemmede. Bilder kommer!
Etter Mziwika reiser vi til Chisombezi for åtreffe noen av ungene. Inger skal foreta en screening, en vurdering av noen av ungene. da får vi testet spørreskjemaene og hjelpemidlene, og vi får inn de første dataene i kartleggingen som skal gjennomføres i løpet av de kommende månedene.
Ha en fin dag der hjemme! Det kommer noe i posten hjemme idag! Kos dere!
Jeg har blitt vant til at det alltid tar litt tid å justere planene for hvordan man har tenkt at ting skal gjøres når jeg er her. Det man har tenkt var avtalt og klart er ikke alltid oppfattet på samme måte – og det går begge veier. Vi har benyttet dagen på å justere det videre forløpet av kursene vi skal holde og for den videre utviklingen av undersøkelsen. Det vi kom frem til sammen ble veldig bra, og jeg tror at det kommer til å føre til at vi kommer til å få en veldig solid og god dokumentasjon på døvblindes situasjon i Malawi!
Inger viser seg som et godt valg! Hun har en erfaring om døvblinde og om arbeid for målgruppen i Øst-Afrika som kun få andre i verden kommer i nærheten av. Hennes bidrag vil gi skolen et skikkelig løft! Gleder meg til å følge arbeidet hennes videre!
Ellers har vi hatt et hyggelig gjensyn med Hostaria. Jeg gikk som vanlig for small Full House – no mushroom fulgt av en Kutche Kutche. Nydelig italiensk pizza!
Nå er det snart kvelden – jeg må gå gjennom et budsjett og en rapport fra Uganda før jeg tar kvelden.
Ettersom vi brukte mye tid på å drøfte planene idag, har vi ikke vært på Chisombezi enda. Det skal vi imorgen! Da kommer det også noen bilder igjen!
I hvert fall på denne turen! VI hadde en veldig hyggelig middag sammen med Knut Rune og Inger Helene igår kveld når vi endelig kom frem til hotellet. Flyet var forsinket slik at vi kom frem neste 6 timer senere enn det jeg er vant til… Det har vært en lang tur nedover denne gangen.
Idag skal Inger bli ordentlig introdusert til Chisombezi og prosjektene. Jeg gleder meg til at hun får se skolen, og at hun skal få et inntrykk av det arbeidet de gjør.
Jeg savner de der hjemme og spesielt Kari! Vi snakkes på telefonen/Skype senere idag!
Hvis det skal være en flyplass som jeg ikke har noe imot å være noen timer på, så må det være Tambo i Johannesburg. Det er en restaurant på flyplassen som har god mat og en glimrende utsikt – der sitter jeg akkurat nå. Internetthastigheten er fin i tillegg, så det er et godt sted å jobbe litt også. Flyet til Malawi skulle egentlig gått klokken 12.30, men denne gangen har det blitt utsatt til klokken 16.30. Når vi kom til flyplassen fikk vi informasjon om en ytterligere forsinkelse. Flyet går nå klokka 17.00. Kjedelig å miste verdifull tid i Malawi, men Inger og jeg har benyttet tiden til å forberede oss til arbeidet, og det har vært veldig nyttig det også!
Gleder meg til å jobbe sammen med Inger! Hun er veldig dyktig innenfor døvblindområdet – en av de ledende i verden. De kommende ukene vil kunne gi den faglige kvaliteten på arbeidet på Chisombezi et kjempeløft!
Vi møter Knut Rune og Inger Helene i Blantyre i kveld – det blir veldig hyggelig! Knut Rune er min leder i Internasjonal avdeling, og Inger Helene er generalsekretæren i Signo. De to har vært på kongress i Sør Afrika og benyttet muligheten til et besøk til Malawi.
Hjemme er noe hyggelig på vei i posten – det er til hele familien, men spesielt til Kari som ikke er helt i form nå om dagen. Tror det kommer til å slå an og at det kommer til å gi noen timers underholdning… Emma og Ida – dere får oppgaven med å få liv i dingsen som er på vei!
Det har vært helt stille her på bloggen siden jeg var i Uganda. Nå er jeg i Sør Afrika, på vei til Malawi. Jeg har tenkt mange ganger at jeg skulle skrive litt i løpet av sommerferien, men jeg har ikke hatt tid og energi tildet. Jeg har ikke fortalt om den supre turen hele familien hadde til Hove hvor vi koste oss med Linkin Park og 30 Seconds to Mars, eller om turen vår til fjellet sammen med Thea og Nora, men det kan hende jeg skriver litt om senere en gang. Vi har hatt en fin, men travel sommer. Nå er det igang med jobb igjen, og det første som stod på programmet var en reise til Malawi.
Det føltes ikke helt greit å reise denne gangen…. Jeg tenkte før helgen at jeg måtte ta det litt med ro slik at sjelen kunne få mulighet til å ta igjen kroppen etter alt som har vært på programmet i sommer. Så skjedde det utenkelige. Det som er så groteskt at det bare ikke var mulig i Norge. Vi har fulgt nyhetene med tårer i øynene gjennom helgen. I stedet for at sjelen tok igjen kroppen, ble den revet i tusen stykker.
Min elskede lille skatt, Karimora mi, er ikke helt i form heller og det var ikke lett å reise fra henne heller. Jeg er veldig glad i deg!!
Nå skal jeg sove litt før jeg reiser videre til Malawi i morgen.
Snart er jeg hjemme igjen, og jeg har passert 100 dager på reise uten å være syk en eneste dag. Det er ikke så verst! Jeg er generelt litt forsiktig når jeg reiser og er veldig nøye med håndvask (les: Antibac), men på ingen måte hysterisk. Is og majones er det eneste jeg forsøker å styre unna, så nå var det ekstra godt med en Chocolate Fudge Brownie fra B&J!
Flyturen fra Uganda var grei – jeg fikk to seter for meg selv og fikk sove litt. Like etter at vi tok av fra flyplassen hadde jeg et helt fantastisk skue utenfor vinduet mitt. Vi fløy like ved et kraftig tordenvær! Jeg elsker lyn og torden og satt med nesa trykket mot vinduet. Det var et helt ubeskrivelig vakkert syn! Lyset fra lynene som skapte en hvit glød inne i skyene, lynglimtene som slo nedover mot bakken langt under oss. Helt utrolig!
Stor skuffelse! Jeg hadde planlagt å kjøpe med meg noen bokser med en spesiell sjokolade som er til å lage en varm sjokolade som er veldig god. Men – de hadde den ikke lenger! Fant noe til jentene mine, da. Og en morsom liten ting til Håvard, som jeg tror han kommer til å synes er kul!
Nå gleder jeg meg til å komme hjem! Savner jentene og Guro! Flyet går herfra 11.55. Lander på Torp ca 14. Så har jeg ferie!
Aftenposten Innsikt har en interessant artikkel om internetts utbredelse i Afrika. Det er ikke pc eller mac som står for eksplosjonen av FB-brukere, det er mobiltelefoner. De har helt rett! Alle ser ut til å ha telefon, tilgang til FB sikres at tilnærmet gratis nettilgang fra mobil. Jeg har ikke klart å bruke opp gratis datamengde som følger kjøp av ringetid enda jeg har brukt telefonen mye på nett. Norske Opera er populær nettleser på mobil i Uganda. Nå er alt klart for å gå ombord i flyet og jeg er klar for å logge av fra det digitale Afrika! Gleder meg til å komme hjem!
Jeg har brukt morgenen på å sjekke ut fra hotellet og på å skrive en liten rapport fra besøket. Nå venter jeg på en liten lunsj før jeg blir hentet av UNAD og et siste oppsummeringsmøte. Litt utpå ettermiddagen går turen til flyplassen – i morgen kommer jeg hjem!
Det har enda en gang blitt en lang tur, med litt mer å gjøre enn det jeg hadde tenkt… Det blir veldig deilig å få litt ferie når jeg kommer hjem til Norge! Gleder meg! Gleder meg til krocket sammen med alle jentene! Gleder meg til Linkin Park og 30 Seconds to Mars på Hove! Gleder meg til fotturer i fjellet! Gleder meg til sitronterte! Gleder meg til å sitte sammen med jentene mine bak uthuset og se på solnedgangen og grille marshmallows!
Vi sees snart! Litt usikker på om jeg får nettilgang fra flyplassen, men skal prøve!
Nå er det siste kvelden her på hotellet (- noensinne ). Jeg var veldig klar til the Hotel Guest Manager i dag morges: Fix nettilgang før jeg kommer tilbake! Og – de klarte det! De så veldig fornøyde ut når de kunne fortelle at alt var på plass. På rommet ringte de meg opp for å forsikre seg om at det virket, og jeg var glad for å kunne bekrefte det.
Det har vært noen lange dager, så – tilfreds med at jeg har fått utrettet det jeg håpet på på denne turen, tilfreds med at nettet var oppe la jeg meg ned og slappet av litt før jeg tenkte jeg skulle ta en oppsummering av møtene og det vi har drøftet den siste uken flik at jeg kunne sende det på e-post. Wrap up and way forward. Sovner og våkner av Guro som ringer. Skype! Nå som nettet er på plass kan vi ta en prat, og se hverandre igjen! Hva skjer? Jepp! Nettilgangen blir borte igjen…. Nå er jeg tilbake i Shade Bar.
Jeg sitter også denne gangen igjen med mange inntrykk, og mange opplevelser som det ikke er så lett å dele via et tastatur på en pc. Uttrykket i øynene på mannen som dyttet en svært tungt lastet sykkel opp en bratt bakke. I et lite sekund fanget vi øynene til hverandre og fikk et lite glimt inn i hverandres liv. Jeg vet hvem som har det enklest, og det vet han også. Så var det borte.
Plankeskurene som jeg har kjørt forbi noen ganger som stolt reklamerer: Hotel! Jeg har forsøkt flere ganger å tatt et bilde av disse, men før kameraet rekker å reagere er det borte. Jeg tenkte å legge det med en fleip om at jeg forsøkte å bo så rimelig som mulig, og at nettforbindelse var det eneste jeg trengte. Men – for mange er ikke disse hotellene en fleip. Det er det eneste de har råd til å bo på.
Den gamle mannen som ville selge meg mango på det stedet hvor de solgte all mulig mat gjennom bilvinduene. Jeg takket nei med et smil, han gikk, vi kjørte og plutselig slo det meg at jeg burde kjøpt. Måten han spurte om jeg ville kjøpe mango på fikk meg, litt for sent, til å tenke at han ikke hadde solgt noenting den dagen…
Den gode opplevelsen av å få ta del i en vanlig ettermiddag i en vanlig middelklassefamilies liv. TV stod på i bakgrunnen, og alle fulgte mer eller mindre med på programmet, samtidig som de snakket med meg. Jeg kunne snakke om musikk med eldstesønnen, diskusjonen rundt bordet gikk om bruden på TV (det er vanlig at (rike) brudepar betaler TV-selskaper for å sende bryllupet på TV). “Se! Tredje kjolen!” “Den hårsveisen var rar!” “Kake av matoke?! – Alle vil være så spesielle!”
Den gode følelsen jeg får fra å gjøre jobben min! Slik som møtet med Strømmestiftelsen på fredag - dette kan kanskje være begynnelsen for et samarbeid som kan gjøre at flere funksjonshemmede kan få tilgang til mikrofinans her i Uganda! Det er Strømme som skal ha æren – det er de som satte igang prosessen hjemme i Norge, men jeg kjenner at jeg blir glad av å tenke at jeg kan være en brikke som kan bidra til at noen får et bedre liv.
Gleden av å se logoen til Signo på informasjonsmateriale som er laget for å gi døv ungdom kunnskap om HIV/AIDS. Kanskje kan dette være med på å forhindre at noen blir smittet!
Ser at det er en sommerjobb som får oppmerskomhet i media idag hjemme i Norge. Passe på at gresset gror for Husqvarna for 25 000 i måneden. Selvsagt mest for å reklamere for en gressklipper-robot (her en jobben på Finn.no). Jeg synes denne var genial som reklame! Men – du verden så mye bedre jobb jeg har! Jeg vil vel vurdere den som hakket mer slitsom, men jeg elsker denne jobben!
Men – jeg skal innrømme at jeg på denne reisen flere ganger har tenkt at jeg skulle ønske jeg var hjemme. Det skal bli godt med ferie nå. Det har vært en lang vår og begynnelse på sommer, og nå er jeg veldig klar for ferie! Gleder meg veldig til å komme hjem til Guro og jentene mine. Jeg forventer ikke at det står en sitronterte å venter på meg hjemme når jeg kommer hjem, heller! Det er overhodet ikke noe press! Blir ikke ekstremt dødsskuffet i det hele tatt!
I morgen kl 23.30 Uganda-tid tar KLM 535 av med meg ombord. Gleder meg til å komme hjem til alle der hjemme som jeg er så glad i! Torsdag ca. kl 14 er jeg på Torp!
Irriterende! Det eneste stedet jeg har fått til å koble til nettet er i en bar på hotellet. Det høres kanskje helt galt ut – surfe og jobbe fra en bar, men det er noen mangler… Konsentrere seg om jobb på bar? Ikke ideellt… Skype med de der hjemme? Ikke helt topp det heller. Det er greit for å sjekke nyheter og skrive litt her, men ikke mer. Hastigheten er ikke helt topp den heller. I tillegg; dette er ikke en utpreget party-bar; det som har laget mest støy er en TV som sender opptak fra gudstjenester på full guffe og de som sitter rundt bordene og snakker høyt for å overdøve presten. Denne baren stenger med andre ord ganske tidlig, og da er det bare å gå til rommet hvor nettet ikke virker…
Nok klaging! Idag skal jeg igjen til UNAD for å jobbe videre med 2012-planene. Vekslingskursen mellom NOK og UGX har gått kraftig opp, slik at vi kan legge inn flere aktiviteter! Noen av aktivitetene for 2012 vil også bli litt endret ettersom de har samlet seg erfaring på hvordan prosjektet har forløpt frem til nå.
I morgen setter jeg meg på flyet sent på kvelden og vender nesa hjemover!
Dagen begynte like dårlig som gårsdagen sluttet – uten internett. Det blir jeg rett og slett litt grinete av! Jeg forsøkte å komme på nett via et ugandisk SIM-kort jeg har skaffet meg, men det fungerte bare sånn passe. Ikke mulig å sjekke e-post eller oppdatere her.
Når jeg kom til UNAD ble dagen med ett mye bedre! Vi brukte første del av dagen til å jobbe med planene for neste år, og jeg forsøkte å gi noen tips om hvordan de kan arbeide for å dokumentere på en litt bedre måte det arbeidet de gjør, og hvilken effekt det har hatt. De har skrevet i rapportene at de har hatt “Bussiness training” og at mange fikk vite mye nyttig. Det viser seg at de ikke bare har lært mye nyttig, de har også oppnådd at 15 døve ungdom har fått arbeid eller fått mulighet til å starte med en egen liten forretning. Etter et besøk på en Coca Cola fabrikk, hvor deøve ungdom ble vist rundt, og fabrikkeierne ble klar over hvilke ressurser de døve er, fikk 3 jobb ved fabrikken. I tilleg fikk ungdommene 12 kjøleskap av Coca Cola, slik at de kunne begynne å selge kald drikke! Always Coca Cola! Nå har de tenkt å ta en tur til Pepsi for å høre om de har tenkt å være dårligere!
Ved 12-tiden satte vi kursen ut til Mpigi, et par-tre timer fra Kampala. På veien fikk jeg igjen bekreftet galskapen i trafikken her… Bare se på denne løsningen på offentlig transport…
Med alle hullene i veien var det ganske ofte at de som stod bakerst ikke hadde føttene i nærheten av kanten av lasteplanet – de hoppet høyt i været, men landet utrolig nok på kanten hver gang… Vi havnet i en kø et sted hvor det nettopp hadde vært en bilulykke, og kjørte til slutt forbi en ganske redusert bil. De som satt inne i den kan neppe være i særlig god form…
Vel fremme i Mpigi ville De lokale samarbeidspartnerne gjerne hvise frem sin internasjonale gjest til alle som betød noe i området… En ganske lang presentasjonsrunde måtte til hvor vi var innom mange kontorer i Mpigi District Goverment. I Norge tilsvarer vel dette fylkesnivå.
Bilder må tas, gjestebøker og gjentatte presentasjoner. Dette er nok ikke min favorittsyssel, men det er likevel viktig for å spre informasjon om tegnspråk og bidra til å endre negative holdninger til døve. Det ble veldig tydelig da en assisterende-distrikts-et-eller-annet utbrøt forbauset, da han så at Florence (som er døv) skrev navnet sitt i gjesteboken. “Å – jeg trodde ikke hun kunne skrive!”. Florence er nok vant til slikt og tok det utrolig fint. Jeg ble nok langt mer opprørt! Her sitter de så høyt oppe i systemet, og har ansvar for funksjonshemmede, og er så lite informert!?
Når vi til slutt kom til tegnseåkkurset ble jeg veldig imponert! Over 50 personer hadde møtt opp og viste stor glede over å lære seg tegnspråk! De får tilbud om opplæring hver ukedag i tre måneder – og de kommer i stort antall. Det var en hærlig blanding av døve ungdom, lærere, politi, helsearbeidere, foreldre, hørende ungdom og flere! Ikke bare får døve ungdom en mulighet til å lære seg tegnspråk, de får også mulighet til å gå på en skole hvor læreren kan tegnspråk, de kan gå til politiet og lege og få hjelp, og de kan kommunisere mye bedre med foreldre og venner. Dette var første gang det ble holdt tegnspråkkure i området på denne måten, så dette har virkelig muligheten til å få en stor innvirkning for mange døve ungdom! Flott! Har tatt masse bilder og film fra kurset!
I morgen skal jeg tilbake til UNAD og flime litt mer fra aktivitetene som skjer på senteret de har bygget og i nye planleggingsmøter. Vi fortsetter å fokusere på 2012 i morgen, og jeg håper at vi kommer ganske nær fullføring i morgen. Onsdag vender jeg hjem til Norge igjen. Det skal egentlig bli litt deilig!
Idag har jeg vært i døvekirken i Kampala. Det var en veldig flott opplevelse! Kirken var levende på en helt annen måte en det vi finner hjemme i trauste Norge. Jeg møtte også Neville Muir i kirken. Jeg har hørt om Neville i mange år, men har ikke hatt mulighet til å treffe han før nå. Neville er leder for Deaf Ministries International, og har vært med å reise mange kirker for døve rundt om i store deler av verden. Jeg har kjent til Neville og DMI både gjennom jobben og gjennom min svigermor. Noen av hennes gode venner, som Guro og jeg også kjenner (og resten av Guros familie), Borgar og Ågot Gjølstad er engasjert i DMI. Borgar sitter i styret. Veldig hyggelig å møte han og bli litt kjent!
Etter gudstjenesten gikk turen hjem til Florence hvor jeg var invitert til middag. Vi fikk servert en deilig middag som datteren til Florence hadde laget.
Jeg har vært litt rar i magen etter middagen, noe som jeg lurer på kan komme av drikken. Jeg ble servert en veldig god hjemmelaget fruktdrikk med passjonsfrukt, appelsin og mango. Men – jeg lurer litt på vannet de har brukt i blandingen – det kan ha vært regnvann samlet i en cisterne utenfor huset. Men – foreløpig virker magen litt rar, men ok! Te med ingefær og sjokoladekake til dessert!
Florence viste meg også rundt i hagene hennes. Hun er helt utrolig! Mannen døde mens deres 5 unger var små. Florence har måttet forsørge 5 barn helt alene. Det er ikke en helt enkel oppgave for en døv kvinne i Uganda. Hun har klart å bygge et flott hus, har kuer, høner, griser, kaniner frukt og grønnsakshager – og ikke noen liten heller, flere mål med bønner, mango, bananer poteter osv. Alle ungene har gått, eller går på universitetet, noe som er veldig kostbart.
Her er Florence utenfor fjøset med kuene.
Vi gikk en runde i området og det var veldig vakkert der!
Slik ser kaffe ut en god stund før de havner i koppene i Norge. Dette er kaffeblomster! Nydelig lukt! (De luktet ikke kaffe, hvis du lurer :-) )
Nå er jeg tilbake på hotellet. Strømmen kommer og går, slik den har gjort hele tiden jeg har vært her, men jeg har lommelykt, så det går fint!
I dag skal jeg tilbake til døvekirken i Kampala. Det gleder jeg meg til! Sist gang jeg var der var det en veldig hyggelig og flott opplevelse. Etter kirken skal jeg hjem til Florence for å spise middag. En dag som blir både hyggelig og nyttig, med andre ord!
Jeg håper å ikke komme så altfor sent tilbake til hotellet. Jeg har noen forberedelser til i morgen som må gjøres og litt arbeid med baseline i Malawi…
Ha en fin søndag hjemme i Norge!
I dag har jeg for første gang på 13 reiser til Malawi og Uganda hatt en hel dag hvor jeg ikke har jobbet – i hvert fall ikke enda… Har noen e-poster som venter, men de kan jo også tas i morgen!
Florence inviterte meg med til the Source of the Nile, slik at jeg skulle få se litt mer av Uganda enn bare kontorer. Jeg ble hentet på hotellet av Florence og Olivia (tolk) og kursen ble satt mot Nilen. Nilen har alltid vart litt mytisk for meg, så det å skulle få se stedet der Nilen begynner sin 6400km lange ferd mot Middelhavet synes jeg var stas!
Turen gikk gjennom enorme te-plantasjer, sukker-plantasjer og gjennom regnskogen. Skogen var som en tett vegg på hver side av veien noen steder. Jeg tenkte at hvis jeg hadde gått 10 meter inn i skogen, så hadde jeg antakeligvis gått meg bort! Skogen var en tett grønn vegg,
Etter et par timers kjøring krysset vi Nilen over en stor dam og nærmet oss Kilden! En kar som het Speke var visst den første mzungu (hvite) som fant stedet og gjorde det kjent for verden.
Her var det altså! Stedet hvor Nilen begynner – rett bak øya på bildet er det en kilde hvor vann fra Lake Victoria presser seg opp av bakken i enorme mengder.
Akkurat dette var visstnok den utsikten Speke hadde første gang han var her. Og akkurat her er det Nilen virkelig begynner, stedet hvor vannmassene starter reisen som tar 3 måneder, før de kommer fram til Aleksandria og Middelhavet!
Stedet var litt ”turistifisert”, men det er fint lite annet å vente på et sted som dette. Vi fant oss et sted med utsikt til Nilen og bestilte lunsj.
De tøyser ikke når de skriver ”Whole deepfried Telapia” – Det er rett opp fra elven, ned i frityrgryta og opp på tallerkenen… Enorm porsjon! Men – jeg var den eneste som ikke klarte å spise opp maten. Ugandere spiser enorme lunsjer (til gjengjeld er det ikke så mange andre måltider i løpet av dagen…).
Etter dette gikk turen til det første fossefallet i Nilen – Speke’s Falls. Overveldende! Fantastisk vakkert sted! Bildene kan på ingen måte yte dette stedet rettferdighet.
Jeg fant ut at tiden var inne til å ta min turist-dag helt ut og fikk sjåføren til å ta noen bilder av meg foran fossene…
På veien tilbake til hotellet stoppet vi ved et marked langs veien. Dette var åpenbart et sted hvor folk stoppet hvis de ville ha noe å spise når de var ute og kjørte for kun to sekunder etter at bilen stanset var den omringet av folk som ville selge frukt, drikke og grillede bananer, kjøtt kylling og noe som så helt ut som små mus. Alt tredd på pinner og grillet. Jeg kjempet hardt mot ønsket om å smake på grillet mus, og sa nei. Jeg liker å smake på nye ting, men et sted må grensene gå…
Akkurat nå er jeg tilbake på hotellet og nyter Nilen en gang til, denne gangen i form an vann fra Nilen som er tilsatt malt, mais og sukker – Nile Special. Veldig godt!
Lyden av den afrikanske natten burde være preget av cerisser, padder som kvekker og en rekke vakre lyder. Utenfor mitt vindu er det ikke mye som likner på det… Det er en svært støyende gate forbi hotellet med et omfattende netteliv, etter lydene å dømme. Disko, barer osv osv. Og hele tiden – lyden av biler som tuter og muligens også støter sammen. Et lyspunkt er øreklokkene mine som demper lyden, et annet var at de en gang i løpet av kvelden faktisk spilte Linkin Park. Numb/Encore med Jay-Z og LP! Den kom litt overraskende!
Spør meg om jeg har sovet godt i natt….
Nå drar jeg snart til Nilen. Det blir bra! Det har vært lange dager frem til nå, så det er greit med en som er litt roligere i dag!
Ha en fin dag!
Tangawizi – det høres mye bedre ut på swahili enn på norsk – ingefær! Det finnes en skikkelig sær ingefærbrus her som jeg synes er skikkelig god! Den likner litt på det ingefærøllet man kan kjøpe i Norge, men har en ekstremt mye sterkere smak av ingefær! Vurderer om jeg skal prøve å ta med et par flasker hjem i kofferten, men jeg er litt usikker på hvordan den vil tåle flyturen…
På matfronten finnes det også mye godt i Uganda, matoke (bananstappe), alle mulige former for grønnsaker m.m. Hvis man skal ha noe enkelt å spise mens man er på farten, kan du gå til Obama Take Away og kjøpe chapati. Skikkelig god lefseliknende sak.
Sist jeg handlet der var like etter valget hvor en navnebror hadde gjort det bra. Da var boden pyntet med amerikanske flagg. Nå var profilen litt mer nøytral.
I morgen skal Florence ta meg med til Nilens kilde – det stedet hvor Nilen renner ut av Lake Victoria og starter sin ferd helt til Aleksandria i Egypt. Florence mente at det var på tide at jeg fikk se noe annet enn møterom og veien mellom møter og hotellet! Det er jeg litt enig i! Det skal visst være et veldig vakkert sted, så jeg gleder meg til en litt roligere dag i morgen!
Har tenkt å ta masse bilder, så dere får nok noen som jeg har tatt i morgen – dette fant jeg på nett.
Vi har hatt et fruktbart møte med Strømmestiftelsen i dag! Organisasjonene fikk mulighet til å bli litt bedre kjent med hverandre, og se på mulige samarbeidsområder. UNAD og NUDIPU var veldi gfornøyde etter møtet og mente at dette kunne gi gode muligheter i tiden fremover. Personlig er dette noe som gleder meg veldig – vi har som familie støttet Strømmestiftelsen i mange år med tre Hjertevenner og har vervet donorer til Strømme sammen. For meg ble dette altså en veldig fin kobling mellom de organisasjonene jeg arbeider med, og den jeg støtter privat! Dette skulle Guro vært med på!
Det jeg gleder meg mest til idag er møtet med Strømmestiftelsen. Vi skal jobbe med mange ting før dette møtet, men jeg er litt ekstra glad i Strømmestiftelsen og det arbeidet de gjør, også. Guro var med Strømmestiftelsen til Peru for noen år siden og fikk se arbeidet de gjør der, jeg var med Strømmestiftelsen til Sri Lanka i 2007 og fikk se den innsatsen Strømme hadde gjort etter tsunamien. Hvis vi kunne fått til et samarbeid mellom Strømme og organisajonene som får OD-midler, så hadde det vært veldig flott!
Ha en fin dag hjemme i Norge!
Har vært i fokus i dag. Organisasjonene som får OD-midler har vært samlet idag for å oppdatere hverandre på status for prosjektene, se på mulige samarbeidsområder og planlegge for bl.a. et besøk til Uganda som OD har planlagt å gjennomføre i slutten av august.
Slik har vi altså sittet i hele dag…. Organisasjonene her var veldig interessert i muligheten for å få til et samarbeid med Strømmestiftelsen her i Uganda, og jeg avtalte et møte med regionslederen i morgen. Da får organisasjonene en mulighet til å bli kjent med hverandre og kanskje også en mulighet til å innlede et samarbeid. Hvis funksjonshemmede kunne fått tilgang til mikrofinans gjennom Strømmestiftelsen ville det vært en veldig flott mulighet! Det ville også vært med på å sikre at OD-prosjektene kan få gode resultater ettersom et viktig element for flere av organisasjonene er å gi yrkesopplæring. En utfordring som UNAD fortalte om idag er nettopp problemene døve har med å klare å starte opp på egen hånd uten tilgang til midler! NUDIPU har hatt et pilotprosjekt med mikrofinans som har vist at funksjonshemmede har like god evne til tilbakebetaling som alle andre, og jeg håper at dette kan være en start på et langt og godt samarbeid.
Internett-forbindelsen stinker idag. Brukte en time på å laste ned e-post… Litt frustrerende. Det er nok gode muligheter for at jeg velger et annet hotell neste gang! Forsøker å bruke kvelden til å jobbe litt også, men det er ikke så lett å få til når nettforbindelsen ikke fungerer.
Støtte på denne lille tassen rett utenfor hotellet på morgenen idag. Er ikke helt sikker på hva den er for noe, men jeg tror den heter Fredrik. Den likte nok ikke meg, men når jeg stod helt stille kom den litt nervøst frem og snappet i seg fluer og maur.
Nå skal jeg snakke litt med jentene mine på Skype! Det blir koselig!
Idag skal jeg på møter i senteret til UNAD her i Kampala. Der møter jeg også de to andre organisasjonene som får OD-midler; NUDIPU og UNAB. Det blir både hyggelig og nyttig. Jeg skal også forsøke å få til et møte mellom alle organisasjonene og regionslederen for Strømmestiftelsen i Uganda, Priscilla Mirembe Serukka. Jeg møtte henne når jeg besøkte Strømme for et par uker siden, og avtalte at jeg skulle ta kontakt når jeg kom til Kampala. Det hadde vært flott hvis vi kunne fått til et samarbeid mellom organisasjonene her i Uganda! Det ville gitt funksjonshemmede bedre muligheter for å få tilgang til mikrofinans, og dermed også mulighet til å få en inntekt.
Der hjemme håper jeg dere får en fin dag! Her står solen allerede høyt på himmelen, og temperaturen er ganske fin!
Lang dag med mange inntrykk… Jeg var glad for at jeg tok en litt rolig morgen, for programmet for dagen var ganske langt. Vi skulle hatt et møte på morgenen, men utsatte det til imorgen. Fra klokken ett og ut dagen var satt av til å reise til Mpigi distriktet for å besøke Nkozi Training Centre. Det var et stykke å kjøre. Trafikken har ikke forbedret seg siden sist. Det kommer biler og mopeder i alle retninger, forbikjøring på høyre og venstre, det inkluderer de i motgående felt også – de kjører forbi på begge sider. På det verste så møtte vi en bil på venste side av oss og tre ved siden av hverandre på høyre – på en vei med kun et kjørefelt i hver retning. Det var drøyt.
Vel fremme (Jeg lever! Jeg lever!) kom vi til et lokalt forsamlingshus hvor UNAD skal organisere tegnspråkkurs. UNAD har gitt tegnspråkopplæring til ungdom som nå skal gi opplæring til andre uingdom i deres eget lokalsamfunn. I tillegg har lærere, helsearbeidere, foreldre og andre som er interessert i å lære tegn blitt invitert. Det er svært viktig at døve ungdommer lærer seg tegn, men for at lokalsamfunnet og skolene skal kunne inkludere ungdom, så må flere i lokalmiljøet lære seg tegn også. I dag var det oppstart, og det var veldig flott å se døv ungdom, foreldre, lærere lære tegn sammen, le sammen, hjelpe hverandre med tegnene og lære seg noe nytt.
Det viste seg at det var en døveskole i nærheten, og flere av de som var med på kurset var elever der. Jeg tenkte at tegnspråkopplæring ville litt mindre aktuelt for de som gikk på skole og fikk tegnspråkopplæring der, og tenkte at de kanskje ikke kom til å komme så mye fremover. Etter kurset snakket jeg med en tysk jente som jobbet som frivillig på skolen. Hun fortalte at det var stor glede for at det skulle være et kurs i området ettersom elevene ikke kunne noe særlig med tegn – det var egentlig ingen som kunne det så veldig godt, men de forsøkte så godt de kunne med noen tegn de hadde lært, og med tegn de utviklet sammen.
Jeg ble invitert med bort til døveskolen hvor jeg fikk se hvorfor de ikke hadde lært seg tegnspråk så godt. Skolen var resultatet av mye frivillig innsats og en prest sin store innsats for døve barn og ungdom. Fantastisk mann! Han så akkurat ut som Per Ivar Sagen i Andebu, for de som kjenner han, bortsett fra at han var helt mørk i huden og hadde litt mer krøller. Anyway – han hadde klart å bygge opp en liten skole med tre små klasserom og sovesaler til ungene. Maten dyrket de så mye de klarte selv, ellers så var de avhengige av gaver.
Jeg har for vane å ta bilder av ungene når jeg kommer til steder som dette slik at jeg kan vise dem bilder av dem selv. Det er alltid like stas! Jeg blir så glad når jeg kan få eie deres smil og latter og glede over å se sitt eget ansikt på den lille skjermen på kameraet. Den lille jenta i rødt stakk hånden sin inn i min og holdt den til jeg dro! Denne skolen har jeg veldig lyst til å forsøke å gjøre noe for! Jeg gav fra meg visittkort og ba om at de tok kontakt. Da kan jeg i hvertfall se om det finnes noen mulighet for å kunne bidra.
På vei tilbake begynte natten å senke seg. Veiene som er litt skumle på dagen er skikkelig skumle på kvelden! Heldigvis var jeg litt sliten! Jeg fant frem iPod’en, lukket øynene og hørte på Linkin Park. (Snart kommer de til Hove! Dit skal jeg også! )
Det er mange forskjellige morsomme og rare navn i butikker og på reklamer. Dagens høydepunkt for meg var en enorm poster som hang på veggen til en privatklinikk! “Endoscopy now available!” What!? Reklamerer de for det? Heldigvis var det ikke noen bilder på reklamen… Fristende, men nei takk!
Denne gangen syntes jeg reisen var litt mer slitsom enn den vanligvis har vært… Til gjengjeld var første del av turen veldig mye hyggeligere enn den pleier! Tok flyet fra Torp sammen med Morten, en av mine beste venner fra skoletiden! Det var veldig hyggelig! Har reiser denne ruten ofte og har sikret seg Platinum-kort fra Flying Blue. Det sikret oss plass på Lounge på Schiphol – noe som var en svært behagelig opplevelse! Ekstremt mye bedre enn alle mine andre opphold på den flyplassen!
Flyet mellomlandet i Rwanda, slik at flyturen tok nesten tre timer mer enn vanlig. Kjipt. Sikkelig sliten når jeg kom frem. Måtte sende melding til Alex og be om at vi startet kl 12 idag, slik at jeg kunne hvile godt ut.
Har tenkt å være flink til å filme og ta bilder denne gangen, så det kommer nok noen bilder ut her også!
Ha en fin dag!
Morten – en god gammel kammerat fra skoletiden var på samme fly som meg til Schiphol. å sitter vi på Lounge. Veldig behagelig! Morten har platinum-kort og har tatt meg med inn. Mat og drikke inkludert – koser meg!
Tabbe – har fått nytt SIM-kort og har glemt PIN-kode… Har fått ordnet det via Telenor på nett, sp nå har jeg fått telefonen igang… Flyet videre går snart, 12 timer igjen. Skriver kanskje fra hotellet i kveld. Ha en fin dag!
Idag har vi hatt en deilig dag her hjemme! Jeg reiser til Uganda i morgen, og vi har kost oss litt ekstra. En ekstra god middag hører til når man skal kose seg litt ekstra. Vi slo til med and! Veldig enkel oppskrift: Del opp en and, ta det du har av gulrøtter, blomkål, løk, paprika, hvitløk, sopp osv, masse urter og salt/pepper – legg alt i en langpanne sammen med litt olivenolje og litt smør. Litt over 200 grader i en time - snu kjøttstykkene et par ganger i løpet av steketiden så de blir gjennomstekte og får en fin sprø skorpe.
Veldig enkelt og veldig godt!
Hvis du får tak i kryddertagetes, så anbefales det virkelig i denne retten! Vi dyrker den selv – dvs i år har vi ikke hatt tid til å holde på i drivhuset – heldigvis har den frøsådd seg selv i grusen i drivhuset. Ida har reddet de som stod der over i et bed i drivhuset, så sommeren er reddet. Timianen står veldig fint utenfor drivhuset og hører med. Ida og jeg delte årets første jordbær til dessert! Litt krokket i hagen og vafler på uteplassen bak uthuset sammen med bestisene var en fin avslutning på en deilig dag!
Jeg har pakket koffertene ferdig og reiser til Uganda imorgen tidlig (må kjøre kl 4.15…). Kort tur – hjemme igjen til sankthansaften! Vi sees!
Vi skulle etter planen vært på hytta siden torsdag og skulle reist hjem idag. Magen satt en stopper for det, og det ser ut til at det var like greit! Bildene fra Gudbrandsdalen om dagen ser ikke bra ut!
Dette er bildet fant jeg på en nyhetside, og det er fra et sted like ved Fåvang, og like i nærheten av der vi skulle kjørt idag. Veiene er stengt, så det er ikke sikkert av vi hadde kommet oss hjem. Det hadde passet fint med visning og Uganda-tur til tirsdag… Det er mulig å kjøre på smale fjellveier helt ned til Sjusjøen fra der hvor vi har hytta, men med så mye nedbør er det ikke sikkert at alle fjellveiene er farbare heller. I grunn veldig greit at vi ble hjemme!
Stooor skuffelse igår kveld… Det viste seg at sitronterten som Guro bakte måtte stå noen timer for å kjøle seg ned slik at fyllet skulle sette seg. Guro og jeg diskuterte om sitronterte kunne passere som frokost i stedet… Ja, det er jo egg, frukt, hvetemel - fløte kan passere som melk….! Den var helt utrolig god! Smakte som en litt syrlig, kremete FOX.
Ny favoritt!
Fin start på dagen! I følge Tønsbergs Blad så kan vi trenge det! De skriver idag: “Knotten biter og sommertåka har lagt seg denne torsdagskvelden i Vestre Andebu, en halvtimes kjøring fra Tønsberg. Det ånder fred i landskapet. Men en frykt har satt seg i området.” Ha ha ha! Føler meg veldig redd nå, ja! Uten sitronterten som oppkvikker vet jeg ikke hvordan denne dagen ville blitt! Hvis det skulle vise seg at det var en bjørn her (må vel innrømme at jeg er litt skeptisk) så hadde det vært utrolig morsomt! Håper jeg i så fall får se den! Har drømt om å se en bjørn i det frie i alle år, men har ikke vært så heldig enda. Det første jeg sa til Guro da jeg så nyheten var – Vi må ut og gå tur idag!
Kanskje jeg skal ta med sitronterte som lokkemat? Det smaker garantert bedre enn hesterumpe som bjørnen i TB var ute etter!
Vi hadde egentlig planer om å bytte hytte denne helgen. Vi har leid en hytte på åremål endel år nå. Vi har kost oss veldig på hytta sommer, høst, vinter og vår, men nå er det slutt. De vi leier av, et veldig hyggelig par fra Fåvang, ønsker å bruke hytta selv, og det forstår jeg godt. Heldigvis for oss så har vi fått tilbud om å leie en annen hytte rett ved siden av. Et ektepar fra Gjøvik har brukt hytta si i alle år, men nå begynner de å bli litt eldre, og kan ikke bruke hytta like mye. Byttet har vært planlagt lenge, så vi synes ikke vi kunne utsette det, selv om vi er midt i hussalg og rydding.
Jeg har vært litt kjørt i noen dager nå – hussalget har jo kommet endel raskere enn det vi hadde tenkt, og vi har hatt litt å rydde. Det er mange positive ting med å ha et stort hus – man kan jo for eksempel lagre på ting som man tenker “Den er jo veldig fin – den kan være kjekk å ha!”. Etter noen år (12) i et hus blir det mange sånne ting som overraskende nok ikke har vært så kjekke som man tenkte….
Litt travelt på jobb om dagen også med forberedelser til baselineundersøkelse hvor vi skal se på leveforholdene til døvblinde i Malawi, og til turen til Uganda neste uke, så har alt dette ført til at magen ikke er helt fornøyd for å si det sånn. Det med å selge hjemmet sitt er en prosess som egentlig er litt tung følelsesmessig også…. Det var veldig rart å henge opp “Til salgs”-plakat på veggen… Vel – resultatet av alt dette var at når vi hadde pakket alt for å dra på fjellet, måtte jeg bare kaste inn håndkleet. Hytte-byttet er ikke mulig midt i alt som skjer om dagen. Magen sa rett og slett stopp.
Dette er hytta vi skal inn i! Gleder meg til å ta den i bruk til sommeren! Fåvangfjell er bare helt fantastisk hele året!
Nå har jeg sovet noen timer og våknet til deilige dufter fra kjøkkenet! Svigermor har bakt pizzahorn og Guro er i gang med å bake en sitronterte som ser helt fantastisk ut! Dette trengte vi nå! Nå lar vi hytte være hytte, og hussalg være hussalg og tar et lite pusterom. Terten er i ovnen akkurat nå og det lukter helt fantastisk her!
Ida og Kari har vært på besøk på ny skole og har hatt en fin dag! Kjekke gutter, koselige jenter og hyggelige klasser – dette blir nok bra! Må innrømme at akkurat nå så hadde jeg tatt imot et tilbud om å gjøre om alt av huskjøp og hussalg og bare blitt boende her. Men i morgen, når sjelen har hatt tid til å innhente kroppen, da blir nok verden rett igjen. Vi kommer til å få et fint sted på Stokke også – men først og fremst så blir det litt enklere i forhold til jobb og sånt. Det blir nok bra!
Det er så koselig med pinnsvin i hagen! Vi ser det hver kveld, mens det tusler rundt og leter etter mat. I kveld stod det ekstra fint til for bilder!
Kan vi ta det med til det nye huset, tro?
Når jeg gikk ut for å hilse på det, så satt det helt stille og latet som det var en stein. Supert, for da fikk jo jeg noen veldig koselige bilder!
Prospektet er ferdig og har blitt kjempefint! Akkurat nå baker Emma deilig sjokoladekake til visningen! De som ender opp med dette huset er veldig heldige! Vi har hatt 12 fantastiske år her, og jeg håper at de neste som bor her får det like fint!
Prospektet ligger på nett her. Huset ligger også på finn.no.
Og det blir veldig fint! Kaja i Terra Eiendom i Andebu Sparebank har gjort en kjempejobb og har klart å få frem veldig flott hvor fint sted vi har. Vi har korrerkturlest prospektet nå i kveld og har gitt noen forslag til endringer. Jeg gleder meg til å holde det i hendene og bla i det. Fikk i grunn lyst til å kjøpe det selv! Jeg håper at jeg kan legge prospektet ut her på bloggen ganske snart, eller linke til en onlineversjon!
Jeg reiser til Uganda til uken, så jeg får ikke vært her når det er visning. Kjempetrist! Det hadde vært hyggelig å vise de som har lyst til å se dette stedet rundt her, men turen har vært planlagt en god stund nå, så det går ikke.
Jeg skal på en spennende reise denne gangen! Jeg skal ut i distriktene for å besøke de nye sentrene som har kommet til gjennom prosjektet, slik at jeg kan få se hvordan de arbeider for å gi døv ungdom nye muligheter. Det har vært litt urolig i Kampala og områdene rundt i forbindelse med presidentvalget, men det ser ut til at det er roligere nå. I tillegg er det visst et utbrudd av ebola, men jeg regner med at det kommer til å gå fint som vanlig! Jeg er alltid forsiktig når jeg reiser, og har tenkt å fortsette med det! Når jeg kommer hjem er kanskje huset solgt… Stakkars Guro! Hun blir sittende hjemme med hele jobben, mens jeg er ute og flyr!
Når vi nå er i ferd med å skulle flytte, så er det mange minner om gode stunder som kommer tilbake. Vi har hatt det utrolig deilig her i dette huset, og i denne hagen!
Om sommeren er det et lite paradis her! Under trærne i den svale skyggen har vi hatt mange deilige måltider. Det føles litt som å sitte i en liten skjult verden – helt for seg selv!
Bak uthuset har vi solen frem til nesten halv 11! Her har vi sittet mange kvelder og grillet marsmallows, sett film, spilt spill, eller bare holdt hverandre i hånden, sett på solnedgangen og delt en flaske vin.
På sene sommerkvelder har vi også hatt besøk av en underlig liten skapning. En nattsvermer med en ekstremt lang snabel-ting den trenger for å nå nektaren langt nede i blomstene.
Vi har også satt opp en gammel ovn her for å kunne steke vafler på gammelmåten! Verdens beste vafler!
Vi har hatt kaniner og høner i uthuset, både til glede og til frokostegg!
Hanen passet godt på at pus ikke ertet hønene. Han rørte dem aldri, men elsket å løpe litt etter dem av og til!
Angorakaninene var både stas og gav nydelig ull som Guro har kost seg med å strikke ting av.
Pinnsvinet har hatt fast tilhold i hagen i mange år. Veldig koselig å se det tusle rundt i hagen! I år har vi sett at de har parret seg, så nå venter vi spent på om vi får se noen småtasser i hagen snart! Veldig greit at pinnsvinet spiser snegler også – da har vi sluppet plagen med brunsneglene!
Om våren når syrinen står i blomst dekker den hagen i en fantastisk duft som åpenbart er uimotstålig for sommerfuglene! Det har også vært veldig deilig å kunne hente blomster inn fra hagen, fra syrinene om våren til oktoberrosen på høsten.
Roser fra hagen på bordet og markjordbær fra veikantene i nærheten er et godt sommerminne!
Og jordbærene fra hagen! Friske bær sammen med Guros jordbærkake!
Det har vært deilig å ha et sted hvor vi har kunnet invitere til hyggelige sammenkomster, sommerfester på uthuset, grillkvelder, konfirmasjoner med 35 mennesker i stua og til sommerlunsj hvor Guro dekket bordet med mat hvor mye ble hentet fra hagen!
Poteter og urter fra hagen smaker mye bedre enn maten på den fineste restaurant!
Til og med vannmelon og galliamelon har vi fått frem i drivhuset i hagen, sammen med mange forskjellige sorter av tomater, paprika, agurk, physalis, urter og druer. Ute har vi hentet poteter, mais, jordbær, rabarbra, gulrøtter, redikker, plummer, epler, rips, solbær og noen få bringbær! Det har vært deilig å komme fra jobb, og sette seg ut i hagen og nyte livet!
Kari har hatt sin egen lille grønnsakshage oppe ved dukkestua -
Et år satte hun opp bod ved veien og solgte overskuddet fra hagen! Hun ble nok ikke så rik, men hun koste seg veldig!
Når det har vært for varmt, så har vi gått 5-600 meter bort til badeplassen og kost oss!
Nærområdet har ikke bare gitt oss muligheten til flere badesteder, skogsturer med pølser og kaffebål er også rett utenfor døren!
Her koser vi oss på en utkikksplass et par kilometer unna huset. På veien dit så vi gaupespor i snøen! Stas!
Vi har sol fra tidlig morgen til sen, sen kveld om sommeren. Om vinteren gir solen av og til en helt fantastisk stemning i Vestbygda – her titter solen frem bak huset til naboen over veien.
Andre ganger har lyn og trodenvær gitt fantastiske opplevelser. Jeg skulle ønske vi hadde hatt flere lyn og tordenvær! De kommer altfor sjeldent!
Etter et forrykende vær ifjor høst fikk vi til og med strandtomt – jordet til naboen ble til et lite vann for en liten dag!
Vinterene har også gitt oss mange gode minner! Her er det en stille vinternatt…
Her er det alt annet enn stille. Jentene hadde invitert venninnene sine på skidag, og pappa skulle vise hvordan man kunne hoppe i bakken ute på jordet. Det gikk ikke så bra…
Og vi har ikke måttet dra langt for å lage oss en bålplass for å grille pølser! Hagen er et perfekt alternativ! Skiløyper tråkkes opp på jordene, pølsene smaker topp på bål i hagen!
Og har snøen falt for tett, så har vi trukket inn på kjøkkenet og kost oss med kakao, eller som her, med kaker av sommerens jordbær. Mmmmm….
Det er et deilig sted dette her! Akkurat nå er det sommer, og den siste sommeren her skal vi virkelig nyte!
Det blir mange slike kvelder med marsmallowsgrilling eller et glass vin! Kom på besøk og nyt det du også!
Til høsten skal vi starte et helt nytt kapittel i livet. Nytt hus på Stokke – det kommer nok til å bli bra det også! Det viktigste er at vi har hverandre og kan lage gode minner sammen!
Er veldig deilig i noen travle hus-ordne-dager. Vi har fått oversiktsbildene!
Fint, ikke sant!? Kommer til å savne dette stedet! Har kjøpt inn en flaske med god boblende vin til Guro og meg til i kveld. Tenkte vi kunne sette oss bak uthuset og tenne opp i båltønna og nyte solnedgangen og hverandre. Det blir koselig!
Igår tok vi helt fri og dro på stranden! Deilig sol, strand og krabbefangst!
Vi trengte en rolig dag nå… Med alt boligkjøp og -salg om dagen. Kari satt i vannkanten og koste seg med krabbefangst, jeg synes det er koselig selv og hjalp henne gladelig Tilsammen fikk vi opp 27 småkrabber og en reke. Kari var veldig fornøyd! Spesielt ettersom Guro ikke trodde hun kom til å få noen!
Engangsgrill og pølser var med i sekken, og vi koste oss med en enkel middag i det fri! Skikkelig deilig å få litt god varme i kroppen! Ida og Guro koste seg med lesestoff og sol!
Senere på kvelden tok Ida og jeg oss en tur på kino og så på Pirates of nr 4. OK film, men litt skuffende også. De har rett og slett tatt historien fra den første filmen (den som var ganske bra) og laget en litt dårligere versjon. Historien var 90% lik, med noen enkeltelementer fra de to andre filmene også godt blandet inn og med litt endringer i rekkefølgen. Sjefspiraten Jack Sparrow var ikke helt seg selv heller – manglet litt fyrverkeri og moro i Jack denne gangen. Copy/Paste er ikke noen god måte å lage film på. Men for all del – hvis du ikke har sett noen av de andre, så er dette helt fin underholdning. Veldig pen havfrue som et lite løft i filmen! Men – Ida og jeg koste oss veldig! Kjempehyggelig å være på kino, bare Ida og jeg!
Filmmessig sett hadde Lars Eirik og jeg en bedre opplevelse på onsdag. Source Code. Den likte jeg! Litt forvirrende til å begynne med. Den handlet om en mann som døde i en togulykke om og om igjen, mens han forsøkte å finne ut hvem som var terroristen bak ulykken. Det viste seg at denne mannen også egentlig var litt død på flere måter, samtidig som han fortsatte å leve. Tror kanskje ikke denne forklaringen hjalp så mye… Se filmen så skjønner du det (kanskje).
Sånn!
Oppdagelse (ikke spesielt revolusjonerende): Hvis man egentlig ikke hadde tenkt å selge huset sitt, og plutselig skal gjøre det – da er det innmari mange ting man plutselig må gjøre! Det er ikke det at tingene er så store, det er bare det at det er mange ting, så mye som må vaskes, ryddes og ordnes. Megler, fotograf(-er), takstmann osv. må det også ordnes med. Når fotografen skulle ta bildene måtte jo de fleste ting som vitner om levet liv flyttes, det skal være rent og det er i grunn litt av hvert å tenke på. Oppløftende nok så fant ikke takstmannen noen store problemer, kun litt råte under et vindu. Det var veldig fint! Det var egentlig akkurat som ventet, for jeg har ikke sett noen store ting selv heller, men det var fint at en som bruker diverse måleinstrumenter ikke fant noe mer enn meg. Litt enklere å selge et hus som det ikke må gjøres så mye med.
En av de to fotografene tok luftfotografier av hele stedet. Han hadde et fjernstyrt helikopter med kamera under, og bildene kom direkte til laptop. Ønsker meg sånn! Morsom jobb, også!
Guro er helten min! Jeg er ikke helt i form – jeg er rett og slett litt sliten om dagen. Guro har sørget for at alle har dratt sammen slik at vi har fått dette til. Jentene har vært kjempeflinke til å hjelpe til også. Guro – Du er toppen!
Skal legge ut bilde av huset fra luften så snart jeg får dem – det ser veldig idyllisk ut her! Deilig sted, egentlig… Kommer til å savne sene sommerkvelder i hagen med bålkos. Og vafelsteking på vedfyrt ovn. Og skyggen under trærne en varm sommer dag. Og skiløypene like utenfor døra. Og kalde vinterkvelder foran den fine peisen. Og naboene. Men – det kommer til å bli veldig fint å flytte til et litt mindre hus, kort vei til tog og Oslo og alt annet som blir fint på Stokke når vi bare har fått renoveringsjobben unnagjort. Og to bad! Det blir fint!
I kveld skal vi ta det med ro. Jeg skal på kino med Lars Eirik – det blir en velkommen avveksling!
En stund nå har vi sett etter et nytt sted å bo. Vi har et veldig deilig sted her i Andebu, men ettersom jeg jobber slik at jeg må endel til Oslo, så har vi altså tittet litt etter noe som ligger litt nærmere jernbanen. Huset her er også ganske stort, så vi har tenkt at det kunne vært greit med et hus som var litt mindre. Kriteriene har vært – NYTT (!) hus, alt ferdig, ingenting å pusse opp, helst ikke male engang. Vel – nå har vi kjøpt oss hus. Guro var flink og ordnet opp. Vi var og tittet på huset før konfrimasjonen til Thea, og ordnet med banken noen dager senere. På torsdag, når jeg var på vei til Kristiansand for å besøke Strømmestiftelsen, fikk jeg telefon. Det har kommet bud. Vi hadde avtalt på forhånd hvor høyt vi kunne gå, og Guro fikk i oppgave å ta seg av budrunden. Jeg skulle holde foredrag, og hadde ikke noen mulighet til å gjøre noen ting. Innen jeg var ferdig å prate, hadde Guro halt i land huset. Nytt? Nix! Ingenting å pusse opp? Det kan man vel ikke akkurat si… Totalrenovering? Jepp…
Veldig koselig sted, mindre enn det vi har nå, KORT vei til jernbanen (300 meter) og kort vei til alt. Stokke sentrum er 500 meter unna, med alle butikker og funksjoner som man trenger. Men – det er altså litt å gjøre på huset før vi kan flytte inn.
Ett av rommene i huset er ferdig pusset og fint. Resten av huset er koselig også, men alt må rives ut og bygges opp igjen, både innvendig og utvendig. Bad, kjøkken, gulv, vegger, osv… Men – det kommer til å bli knallfint når det blir ferdig. Når alle rommene blir som soverommet, blir dette et drømmehus!
Nå blir det neste å selge huset vårt i Andebu. Håper og tror at det skal gå greit! Det er et lite paradis på jord her vi bor nå, så jeg vil tro at det er interessant for mange. Vi får se! Her er det mye som kan gjøres, lite som må tas. Kommer til å savne den nye ovnen vi satt inn! Og den fine glassplaten! Vil ta dem med meg! Utrolig deilig varme fra den ovnen! Og varmepumpen som vi satt inn ifjor! Varmepumpe skal vi ha i det nye huset! Det er i alle fall sikkert!
Og det er grunnen til at det er en ganske lang tid siden jeg har skrevet noe som helst her på denne bloggen. Nå kjenner jeg at alle oppgavene letter litt, men det skulle ikke overraske meg om ikke det kommer et stort prosjekt som krever tid fremover også….
Stikkord for våren er konfirmasjon (-er), 17.mai og Polen. Ida har blitt stor jente, faktisk en ung dame nå. Stolte foreldre hadde lyst til at dagen skulle bli noe helt spesielt for Ida, og har ordnet med litt av hvert. Hagestell, husstell, film-produksjon og koldtbord, fotobok osv… Dagen ble veldig flott! Ida var fornøyd, og det er det viktigste! Ida er fantastisk! Omtenksom, driftig, smart, hyggelig og veldig fornøyd med at alt for en gangs skyld dreide seg om bare henne alene!
Thea Alette, en av mine fire favoritt-nieser, hadde konfirmasjon helgen etter, og jeg hadde lyst til å lage en liten film til henne også. Jeg rakk ikke å få med alle de tingene jeg hadde planer om, men jeg tror hun ble fornøyd! Konfirmasjonen ble feiret på Ledeng – kjempehyggelig! Elsker det stedet!
I mellom de to konfirmasjonene var det 17.mai – og jammen fikk vi ikke litt å gjøre der også. I Andebu har foreldrene for 5.klasse ansvar, og jeg havnet i styret. Ikke noen krise, men dugnad på 16. og 17.mai passet ikke helt inn i alle konfirmasjonstingene.
Akkurat nå har jeg et lite pusterom. Har kjørt Emma til pianolærer, og venter i bilen mens hun er inne og spiller. Jeg kjenner at det skal bli greit å ikke ha så altfor mange ting som må gjøres akkurat nå. Har ikke hatt så mye tid til å trimme de siste ukene, og kjenner at det skal bli veldig deilig å bevege meg litt ordentlig igjen! Skyterprøve m.m. må også avlegges før sommeren – men det er bare kos!
Planlegger å reise til Uganda i juni og Malawi i sluten av Juli/ begynnelsen av august, så det kan nok hende at det blir langt flere oppdateringer på bloggen sånn etterhvert. Første og viktigste plan akkurat nå er å finne en god film på kino! Noen som har noen forslag? F.eks imorgen eller onsdag? Torsdag skal jeg til Kristiansand og holde et lite foredrag for ansatte i Strømmestiftelsen. Skal fortelle om prosjektene våre i Kina og Malawi til lederne for regionskontorene i samarbeidslandene. Geir fra Atlas og Silje fra Plan skal ned sammen med meg. Gleder meg! Jeg er veldig glad i Strømmestiftelsen! De gjør en veldig god jobb! Det gleder meg også at de nå skal rette enda større oppmerksomhet mot funksjonshemmede!
Sånn!
Foo Fighters kommer med nytt album imorgen! Alle låtene ligger ute på Soundcloud! Genialt!
Her kan du høre på albumet: Wasting Light
Sitter og hører gjennom albumet akkurat nå, og det høres veldig bra ut! De kommer til Norge ganske snart, men når vi skulle kjøpe billetter så fant vi bare noen kjipe sitteplasser til 700 kroner! Det var litt drøyt….
Nå skal jeg kose meg med resten av albumet!
Det er så deilig at det endelig er vår! Har jobbet litt i hagen igjen idag. Helt fantastisk å se at snøen forsvinner! Ekstra deilig er det at snøen i hagen hos oss forsvinner raskere enn overalt rundt oss. Huset ligger på en liten haug, og solen varmer litt ekstra her! Naboen på andre siden av veien har sikkert ca 40cm med snø som dekker det meste av hagen – her er det snart helt fritt for snø!
Det gjør også at blåveisen her kommet frem i skråningen! Årets første! Snart er det sommer!
Jeg holder på med en spennende oppgave om dagen! I desember, når jeg var i Malawi, kom jeg i kontakt med lederen for foreningen for døvblinde i Zambia. Han var en veldig flott fyr som hadde et sterkt ønske om å få til noe liknende i Zambia som det han fikk se i Malawi når han besøkte Chisombezi. Vi fikk god kontakt, og jeg ba han sende meg mer informasjon om organisasjonen og prosjektplaner. Planene han sendte var velfunderte og spennende, og vi vurderer sterkt å se på om vi kan innlede et samarbeid med organisasjonen. Før vi kan gå videre må vi ha en godkjenelse fra hovedstyret, og jeg har forberedt en sak til neste møte.
Det kan bli veldig spennende hvis vi får til et prosjekt i Zambia! Vi vil i så fall starte med en grundig kartlegging av partner, døvblindes levekår og utfordringer, og vi vil se på hvilke muligheter det kan være for å f.eks starte opp en skole for døvblinde i Zambia. Zambia er nabolandet til Malawi, så det er gode muligheter for samarbeid mellom landene. Med et prosjekt i Zambia i tillegg til Malawi vil vi virkelig ha muligheten til å kunne bedre situasjonen for døvblinde i hele regionen! Elsker jobben min!
Idag har vi vært i en veldig hyggelig busdag! Håvard har blitt 8 år! Vi var invitert til gjengen på Sjuestok og hadde det veldig hyggelig! Marte og Bjørn Ivar hadde tatt med seg lille Daniel, og kom de også. Solveig hadde (etter et svært diskret spørsmål fra meg) laget Verdens Beste! Deilig!
Her er et bilde fra nyttårsaften – bursdagsbarnet foran i midten!
Helgen har også hatt en stor sportsbegivenhet! VM finale i cricket! Emma og jeg fulgte godt med! Cricket er stas! Litt nerdete sport, egentlig – masse finurlige regler, og kamper som varer i over 8 timer (satt ikke og så på hele tiden). Jeg holdt med Sri Lanka, og det så bra ut veldig lenge. SL gjorde en skikkelig bra omgang, og India hadde en voldsom oppgave for å ta pokalen hjem. De spilte imidlertid glimrende, og tok seieren på hjemmebane. Spennende kamp!
Ellers må jeg også gratulere Geir med ny jobb! Han har sluttet i Multiconsult og har begynt for seg selv! Lykke til! Jeg tror det kommer til å bli veldig bra!
Det er tid for å søke rypejakt! Helten (meg) har tatt ansvar, og har søkt Andebu Ravnjægerlag inn til jakt i september. Laget består av tre særdeles engasjerte jegere som gjør det som skal til for å få til denne viktigste av årets jaktbegivenheter – nesten… En av de tre, skurken (Lars Eirik), har nemlig ikke vært med på jakt de TO siste årene. Et år var det baby som liksom var så viktig. Et annet år var det liksom så veldig vanskelig å få fri. Jada! De to gjenværende heltene på laget (Kjell Are og jeg) har hatt noen skikkelig fine turer, og satser hardt på å få til en ny tur i september! Årets triller blir nå om skurken (Lars Eirik) går over til den gode siden. Det må ikke oppfattes som noe press (Jo! Det må det!) – det er jo bare for kosen (Og for å skaffe livsviktig mat til familien! Men det er kanskje ikke alle som tenker like mye på familien sin, nei!)
Join Me! It would be wise!
Står du slik i september, er du ferdig!
Nå er jeg på et jobbseminar på Jeløya på Refsnes Gods. Veldig fint sted! Supert til et slikt seminar som vi har nå. Vi har også feiret to av kollegaene – Svein og Arne Christian som fyller 60 og 50 år. Gratulerer med dagen!
Frokost med utsikt til vannet er deilig! Jeg kjenner at jeg savner det i Andebu… Ikke mye havblikk der oppe! Med oppvekst i Åsgårdstrand har jeg vært vant til å kunne sykle til vannet, og til å kunne se ut på sjøen fra stuevinduet. Det gjør godt å sitte her og se utover vannet igjen!
Ha en fin dag! Nå går vi igang med dagens program!
Kvelden begynte veldig hyggelig på Brygga Sushi på Aker Brygge. Anbefales! Knallgod mat! Veldig hyggelig å være på restaurant sammen med broren min! Kan ikke huske at bare vi to har vært på restaurant sammen tidligere!
Så gikk turen til Spektrum, hvor vi hadde noen fine plasser helt fremme ved gulvet hvor alt skjedde. Og for et show! Bilgalskap! Brennende biler som lager piruetter, masse humor og den kjente småkranglingen de tre imellom, utfordring fra produsenten (How hard can it be?!), Cool Wall, motorsykkel-fullstendig-galskap, dataspill-billøp hvor publikum gasset ved å bråke og svingte ved å bruke fargede kort (vår del av publikum vant, og kom godt opp på tavlen!). Masse morro! De rullet ut en lang rekke med superbiler – savnet bare Bugatti Veyron – og diskuterte hvilken som var best (og var selvfølgelig ikke enige). Fantastiske biler!
Takket være YouTube kan alle få se litt fra showet! Enjoy! Han som har satt sammen denne, har droppet endel av høydepunktene, men den gir et visst inntrykk av showet. Han burde tatt med bilfotballkampen! Den var fin! Reliant Robin – bilen med tre hjul som velter så fort man forsøker å svinge gjorde kampen svært så underholdende! Norge vant over England 6-5.
Dette var stas! Tror det er billetter igjen til showene idag og imorgen – det er ikke noe å lure på! Ta turen til Oslo Spektrum!
Det var også dagen for kjendiser igår… La merke til Lars Fredrik Bechstrøm (er det sånn det staves?) i publikum (fra deLillos), bl.a. Når jeg gikk en liten runde på Aker brygge så jeg Voe. Tenkte jeg skulle slå av en prat med henne – oss bloggere imellom. Men – så husket jeg: hun blogger jo ikke lengre! Helt uinteressant, med andre ord! (eller så var det ikke aktuelt å hilse fordi det hadde virket utrolig teit…)
Den flotte jenta vår har blitt stor! Igår ble hun 17 år og hadde en minnerik feiring! Emma er en strålende fantastisk jente! – Pappan er veldig stolt!
Her er Emma og Ida i fjor sommer på Green Day konserten. Konserter er noe vi har kost oss veldig med! 17 år… Snart flytter hun ut! Rart å få stor jente!
Imorgen skal jeg tilbake til Spektrum! My Chemical Romance har nok ryddet vekk sakene sine, nå er det The Stig, Captain Slow og TopGear på programmet! Det blir veldig morsomt! Stakkars pappan min! Det er på hans billett jeg skal kose meg.. Han har fått så vondt i ryggen at han ikke kan ta sjansen på å dra innover.
Veldig kjedelig for han – veldig morsomt for han! Det blir jo dessuten veldig hyggelig å gjøre dette sammen med Robert! Det er lenge siden vi har hatt så mye tid sammen, så dette er en super anledning til å være litt sammen med favorittbroren min!
Jeg må også fortelle om Kari! Hun hadde vondt i en tann, stakkars, og måtte til tannlegen her om dagen. Når hun fikk sprøyte med bedøvelse så lo hun! Hun sier etterpå: “Jeg kunne jo liksom ikke grine, så jeg tenkte at jeg kunne le litt isteden!”. Pappan er ikke like tøff i tannlegestolen, og var ekstremt imponert!
Lastet ned album fra et band som er nytt for meg – 30 seconds to mars. Det er såpass bra at det må deles! Har fått hørt gjennom albumet noen ganger nå og kommer nok til å høre på bandet mer!
Closer to the edge er en av høydepunktene på plata. Det er få svake låter på plata, men den har likevel et problem… Når lead vocal står på scenen med rød hanekam og de har et tøft image, så lurer jeg litt på om det er litt påtatt? Det mangler trøkk i låtene! Det hele blir litt for glatt, litt for fint produsert, litt for fine harmonier i låtene. Hvis det hadde blitt laget en High School Musical på college – altså en College High University School Musical, eller noe – da hadde låtene hørt ut som 30 seconds to mars…. Nå høres kanskje dette ikke ut som et kvalitetsstempel – og det er det ikke.
Likevel – This is War – siste albumet til 30 seconds to mars ER verdt pengene (hvis du betaler – det gjør jeg!). Løp og kjøp! Sett deg tilbake i stolen og last ned! Og blir det litt for glatt, da setter du på litt Linkin Park eller My Chemical Romance for å opprette balansen igjen!
Nå har jeg klaget og bært meg for all snøen og kulda som har plaget meg hele denne lange vinteren – helt til nå… Idag tenkte jeg med glede frem til neste vinter med tørr og kald pulversnø i bakkene. Tenk at jeg har vært så teit at jeg ikke har kjøpt meg nye slalomski før nå – nå som snøen snart er borte!
Ida og jeg har vært på tur til Kongsberg idag. Perfekt dag i skibakken igjen! Ida har blitt skikkelig flink til å kjøre på ski! Jeg er imponert over hvor flink hun har blitt på kort tid!
Ida har kjøpt seg nye ski, hun også – første dag med nye ski idag! Ekstra morsomt var det at Håvard, Nora og Solveig også var i bakken idag! Koret som Emma går i var på overnattingstur til Kongsberg – Emma var ikke helt i form, og droppet skiene, dessverre… De fleste andre i koret var i bakken, så det var mange kjente i løypene – Thea traff vi også med jevne mellomrom. I hvert fall så lenge vi holdt oss i løypene! Nora tok meg med ut i en morsom kuleløype i skogen! Veldig morsom løype – i alle fall de delene av løypa som var litt bratt og svingete – ikke like stas der det var flatt eller gikk oppover! Håvard fant frem til alle hopp og kuler på sidene av løypene. Onkel Kenneth er minst like glad i å hoppe og sprette ut og inn mellom trær og knauser, og fulgte tett på! Stas!
Jeg har verdens kuleste skijakke! Den har innebyggede høytalere i kragen! Elsker musikk! Elsker slalom! Kombinasjonen er uslåelig! Får vel noen litt skrå blikk noen ganger – det blåser jeg i! Jeg koser meg max! Men – snufs – den har sluttet å virke! Nå må jeg klare meg med høytaleren på telefonen, og det er langt fra like bra.
Fin dag!
Det er noe helt spesielt med den energien som det er på rockekonserter! Elsker det! Igår var Emma, Ida og jeg på en konsert vi har gledet oss lenge til! My Chemical Romance kom med et nytt album i fjor høst som er skikkelig bra! Når vi fant ut at de skulle ha konsert i Spektrum måtte vi bare ha billetter!
Vi måtte jo kjøre inn til Oslo etter skole og jobb, og hadde ingen ambisjoner om å komme først i køen. Da vi kom inn og fikk se køen foran inngangen fant vi raskt ut at der var det liten vits i å stå. Litt kaldt, kø som strakk seg rundt kvartalet – kaffe og Jelly Beans fristet mer og vi gikk til en Deli tvers ovenfor og varmet oss. Køen beveget seg lite, men sneglet seg etterhvert fremover. Dette kan ta tid – tenkte jeg… Det tenkte visst arrangørene også, og åpnet en sideinngang! Dermed kom vi jammen inn før hele den lange kalde køen og fikk en veldig fin plass nesten fremme ved scenen!
Det var god stemning allerede før MCR kom på scenen!
Og endelig fikk jeg glede av t-skjorten som jeg kjøpte meg i fjor!
Og endelig var konserten igang! NaNaNaNaNaNaNaNaNaNaNANA! Åpningslåta var første singelen de slapp ifjor! Perfekt start på en knallbra konsert! Publikum var helt med, hoppet, sang, danset og skrek! Så kom den ene favoritten etter den andre! Noen av høydepunktene for meg var Sing og Famous Last Words (som er den mest spilte sangen på min iPod). Vi sang med og tygget halspastiller!
Planetary (GO!), The Only Hope For Me Is You, Party Poison, Summertime, DESTROYA, Welcome To The Black Parade, Cancer, Teenagers og ikke minst I’m Not Okay (I Promise) var bare noen av låtene de spilte. Moro! De hadde et ganske enkelt sceneshow i forhold til f.eks. Linkin Park i Herning, men du verden så stas det var likevel!
The world is trying to make you perfect!
The world is trying to make you beautiful!
What are you going to do about it?!?
-I’m going to stay ugly!!
Hvis de kommer tilbake – da er vi der også! Neste nå blir kanskje Foo Fighters i telenor arena, eller Linkin Park på Hove! (Eller begge!:-) )
Jeg har skrevet om det før, men jeg kan se noen av de søkene folk har brukt for å komme seg til denne siden. Noen er rare, som “jeg klarer ikke å lære engelsk”, noen er eksotiske, som “panchayat raj india” (har skrevet om dette faktisk), noen leter etter matoppskrifter, som “rådyrkjøttkaker” (jeg lager noen som er skikkelig gode, men har ikke lagt ut oppskrift) og “kakebunn” (den vet jeg ikke hvor kom fra). “Green Day” er det mest brukte søkeordet (-ene). Idag er det en som, lik Ida, Emma og jeg venter på noe som blir stas! Beklager, jeg vet ikke hvor du finner hjelp med “oslo spektrum mcr venting” – ta deg en tur til Oslo S, så finner du mat og varme. Vi venter og gleder oss vi også! My Chemical Romance spiller til onsdag!
Jeg har tatt logoen deres, endret den litt og har tenkt å bruke den på en genser som Guro lager til meg! det blir nok veldig fint!
Jeg har hatt fri idag, og har benyttet det fantastiske været til å stå på slalom. Har kost meg skikkelig i Kongsberg! De har en fin skicrossløype, med masse hopp, perfekte doserte svinger, hopp og diverse kuler i kanten av bakken – ja i grunn det som skal til for å more seg skikkelig! Perfekt vær med sol, et par minus, perfekt tørr snø! Jeg satt i heisen og tenkte – A perfect day! Smilet satt seg fast i ansiktet, og holdt seg der fra jeg fikk skiene på beina, til jeg dro hjem en del timer senere!
Av en eller annen grunn har bildet blitt tatt speilvendt – aner ikke hva som har skjedd… Vel hjemme hadde jentene laget Taco. Flinke jenter! Guro er på venninnekveld, og jentene og jeg har lest ferdig Ringenes Herre. Egentlig litt sørgelig å være ferdig… Vi har hatt mange koselige kvelder foran peisen med boken, og nå er det slutt. Vi har en ny bok på gang, så det blir nok mer lesing snart!
Snart kan dere benke dere foran TV og se Guro på TV2! Tirsdag var et team fra Monsterfilm på besøk på Vevkroken og Guro ble filmet mye (selv om hun på forhånd sa at hun skulle snike seg vekk – særlig!)
Den perfekte dagen har en trist side også… det føles litt underlig å ha hatt en av de fineste vinterdagene jeg har hatt denne vinteren, med en koselig kveld med jentene mine som avslutning, når samtidig en forferdelig katastrofe har rammet Japan. Jeg så noen korte klipp på morgenen, men det så ikke ut til å være så ille. Når jeg kom hjem og fikk se omfanget av katastrofen; jordskjelv, tsunami, byer som er visket ut av vannmassene kjenner jeg at det river i sjelen. Heldigvis er ingen bedre rustet til å møte en katastrofe enn Japan!
Neste helg må jeg nok tilbake til Kongsberg! Noen som vil være med?
Idag har jeg gjort det svært uvanlige kunstykket (for meg å være) – jeg har sovet lenge! Helt til 11.40! Det er svært sjelden jeg sover lengre enn til 8, halv 9 på en fridag, men idag sov jeg godt! Deilig! En time på elipsemaskin, litt klesvask og middagslaging, så var fridagen over… Møte i Polenkomiteen på kvelden, og så var det kveld igjen. Hmm… egentlig er det jo bare tull å sove så lenge! Det blir jo ikke noe igjen av dagen!
Thea og Hedda har vært på besøk hos bestisene, og igår kveld hadde vi det kjempemorsomt sammen med dem. Thea, Ida og bestefar laget pizza og Thea laget fruktsalat til dessert! Deilig! Det er slltid så koselig å være sammen med jentene fra Elverum! Vi ser dem altfor lite!
Thea, Hedda, Kari og jeg spilte kort resten av kvelden og hadde det veldig morsomt! Flink som jeg er i kortspill knuste jeg dem i President og Boms! Åpenbart var eneste grunn til at jeg ofte ble Boms den at jeg var snill og lot jentene vinne!
Idag skulle jentene på mini-cruise med Kiel-ferjen sammen med bestisene og Robert. Vi har vaske-tørke-og-brette-tøy-dag her hjemme mens Guro er på jobb. Senere idag skal jeg til Tønsberg for å hente en Golf stasjonsvogn for prøvekjøring. Det blir spennende!
Vinterferie! Det er deilig! Vi holder oss hjemme dette året, etter at vi hadde en skrekkelig kald vinterferie på fjellet ifjor. Det betyr imidlertid ikke at vi går hjemme og kjeder oss!
Kino, vennebesøk, brettspill foran peisen, ski og alt som hører ferien til! Igår tok Emma, Ida og jeg en tur til et alpinanlegg i nærheten og koste oss. For jentene var dette første gang de prøvde seg på slalom, og pappan var både imponert og stolt! Jentene var skikkelig flinke! Det er noen år siden jeg hadde slalomski på beina, men det gikk ganske greit for min del også! Moro! Dette ville jentene gjøre igjen! Det vil jeg også!
Emma fant raskt ut av hvordan skiene skulle styres – selv om det ble noen fall nå og da…
Ida var også kjapp til å finne ut at dette med nedoverski!
Litt slitne i kroppen kjørte vi fornøyde hjem utpå kvelden etter en lang dag i skibakken! Snart påskeferie!
Billettene er sikret! Emma, Ida og jeg skal på årets første konsert i mars! MCR kommer til Oslo Spektrum – og det gjør vi også!
Den siste skiva de har gitt ut er rett og slett genial! Den må være et av tidenes beste rockealbum! Sing! NaNaNaNa (osv)! Destroya! Summertime! Håper de tar med seg noen av låtene fra forrige album – spesielt Famous Last Words og The Sharpest Lives! Vi gleder oss veldig alle tre!
Noen ganger føles det litt som om livet bare renner avgårde, uten at man helt følger med strømmen. Litt som om man har et behov for å stoppe litt opp og vente på at sjelen skal ta igjen kroppen. Kjent?
Emma har hatt venner her i helgen, Ida har vært på konfirmasjonsleir, Kari har kost seg hos mormor. Guro og jeg var på hyggelig besøk hjemme hos mine foreldre. Aktiv og hyggelig helg!
Jeg har lyst til å sette meg ned og skrive en bok! Jeg liker så godt å skrive og la fantasien løpe, men jeg mangler Idéen. Det holder ikke å bare sette seg ned og skrive på en historie. Den må handle om Noe. Når bare denne kimen til historien kommer, så lever gjerne historien av seg selv – det gjelder bare å følge med på det som skjer, og feste det til papir (bortsett fra at man ikke bruker papir lengre da, men det høres ikke så flott ut å feste ordene til et minnekort, eller en harddisk…).
Noen gode Idéer?
Nå begynner jeg å bli rimelig lei av norsk filmindustri! La oss få kjøpe film på iTunes!
I dag har jeg sendt e-post til SF Norge og Filmkameratene AS. Jeg har forsøkt å se Trolljegeren, men det var ikke lett…
Her er min e-post til SF Norge og Filmkameratene. Jeg er spent på om de i det hele tatt kommer til å svare.
Hei!
Jeg har akkurat hatt en veldig skuffende opplevelse med Trolljegeren, som jeg leide på dvd på Statoil i Andebu!
Det var ikke selve filmen som var problemet; når jeg først fikk til å se den, så var den bra! Problemet var den idiotiske kopibeskyttelsen på dvd-platen! Generelt syntes jeg at å forsøke å benytte kopibeskyttelse for å begrense spredning av filmen på nettet (jeg regner med at det er det som er målsetningen?) virker veldig gammelmodig. Har dere ikke sett av all erfaring frem til nå at enhver kopibeskyttelse blir knekket av diverse rippe-program? Det er kun et spørsmål om tid.
Tilbake til filmen. Jeg forsøkte å spille denne av på pc, koblet til projektor for å få en hyggelig hjemmekinokveld. Jeg er avhengig av vga-kontakt for å kunne koble meg til projektor, og kan av den grunn kun koble pc til projektoren, ikke dvd-spilleren jeg har i stua. Etter forsøk med to bærbare og en stasjonær pc, måtte jeg gi opp. Prosjektet med å få til Trolljegeren på hjemmekino tok så lang tid (jeg forsøkte å oppdatere codec (k-lite), jeg forsøkte å laste ned alternative mediaspillere m.m.) at jeg til slutt måtte gi opp og forsøke å se filmen på TV’n. I tillegg var det etterhvert blitt så sent at jeg kun fikk sett halve filmen igår kveld. Resten måtte jeg se idag.
Jeg ønsker å se god film via min projektor, på min iPod (og snart iPad) og på pc’n. Jeg ønsker også å betale for den filmen jeg ser – uten inntekter forstår jeg at det ikke er mulig å lage film. Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor dere ikke tilbyr lovlige muligheter for å laste ned film, og se dem på den spilleren jeg ønsker. Hvordan i all verden kan dere se at det er økonomisk fornuftig for dere å gjøre det slik at det eneste alternativet for de som ønsker å se Trolljegeren på pc eller iPod osv er å laste den ned fra ulovlige kilder? Det er utrolig bakstreversk og vitner om at dere på ingen måte klarer å ta inn over dere den nye media-virkeligheten.
Når kan jeg på lovlig vis lasten ned film og se den på den mediespilleren jeg selv ønsker? Har dere noen planer om å legge tilrette for kjøp/leie av film via iTunes? Jeg har frem til nå ikke lastet ned film fra nett, og filmer jeg har lagt inn på min iPod, er kun de jeg har kjøpt på dvd. Men – jo vanskeligere dere gjør det for meg å betale for filmene jeg vil se, jo mer fristende blir det å vurdere ulovlig nedlastning!
Jeg håper norsk filmindustri snart våkner og ser hvordan medieverden ser ut idag, og jeg håper dere snart kan legge til rette for de som ønsker å betale for film!
Ha en fin dag!
Kenneth
Marte Kari og Bjørn Ivar har fått sin lille Daniel! Daniel kom igår og vi hadde fødselsdagsfest for å feire!
Alt er fint med Daniel, mamma’n og pappa’n! 3200 og noe gram og kvikk! Gratulerer så mye!
Nå har jeg 6 fantastiske onkelbarn. Thea Sofie og Hedda bor på Elverum og er to nydelige, snille og søte jenter! Det er bare så trist at det er så langt unna! Gleder meg alltid til å se dem igjen!
Thea Alette, Nora og Håvard bor litt nærmere og er like fantastiske alle tre, hver på sin måte! Thea har sin egen blogg som du finner her. Vi koser oss ofte sammen med dem, enten her i Andebu, på Stokke, på Ledeng og på fjellet!
Nå har vi da også fått lille Daniel inn i familien! Gleder meg til å bli kjent med deg!
Nå gleder jeg meg til fredag! Da kan vi tenne opp i vår nye peisovn for første gang! Den gamle er erstattet av en rentbrennende (=miljøvennlig) ovn som skal gi masse varme (=deilig).
Jeg fikk litt pepper av Guro når jeg hadde lagt ut et bilde av veggen uten ovn – og med visstnok mye rot. Nå er rotet lagt midlertidig til siden og ovnen ser slik ut:
Glassplaten under ovnen har vi fått fra Solveig og Geir. De syntes det ble for mye støv og gris under plata. Vi satser på at silikon løser problemet og er riktig fornøyde med både ovn og plate.
Hvis det er noen som lurer litt på undersøkelsen som ligger nedenfor, så skulle jeg bare vise Emma hvordan man legger inn en spørreundersøkelse på bloggen. Hun hadde nemlig ikke fått det til. Sånn rent innholdsmessig er vel likevel ikke undersøkelsen noe særlig svakere enn mange liknende undersøkelser du finner på mange nyhetssaker på de store nettavisene…
