GRATULERER MED 18-ÅRSDAGEN EMMA!

Tenk at den lille jenta mi har blitt voksen! Gratulerer med dagen! Jeg er utrolig glad i deg! Det er litt sørgelig å være så langt unna deg når du har bursdag…. Gleder meg til å komme hjem til deg! Hvis det er noe du skulle ønske deg fra for eksempel en flyplass jeg reiser gjennom så kan det hende at det er taktisk lurt å sende meg en sms. Det er mulig at ved å spille på at du har bursdag, og at jeg har litt ekstra dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme på en så spesiell bursdag, at du kan ha gode sjanser for et godt resultat! Jeg har ikke helt iPad-dårlig-samvittighet, akkurat, men ganske dårlig….

Uansett jeg er veldig glad i deg, og veldig stolt av det! Du  er en flott, vakker, intelligent, strålende og fantastisk ung kvinne! <3

 

Klare meninger

Dagen begynte på universitetet hvor filmskolen hører hjemme. Universitetet ligger nydelig til ved bredden av Lake Victoria i Ggaba like utenfor Kampala. Banji og Doreen fortalte litt om hvordan det er å være funksjonshemmet til filmstudentene før Liv startet sitt kurs.

Studentene var nok ikke vant til å se blinde og døve mennesker som kunne stå foran forsamlinger og holde presentasjoner. Når de forstod at de hadde en ung mann som var utdannet psykolog og brukte pc like naturlig som dem selv, selv om han var blind, så tror jeg det gjorde inntrykk.

Liv startet opp sitt kurs for studentene og Doreen og jeg dro etterhvert tilbake til UNADs lokaler sammen med tolkene.

UNAD hadde bedt om at vi kunne få til et møte i løpet av denne uken, og i dag passet det veldig bra. Jeg ble litt overrasket når vi startet opp med møtet, og de ønsket at jeg skulle ta ledelsen. Jeg satt noen sekunder med tanken: “Eehh, var det ikke dere som ville snakke med meg…? Jeg trodde at…?” Jeg hadde imidlertid noen saker jeg hadde behov for å ta opp, og hadde satt opp en liste fra før, så jeg hentet meg raskt inn og sier “Ja! Og jeg har satt opp denne agendaen for møtet. Hvis dere har noen flere saker, så kan dere bare si i fra.” Det viste seg at de hadde flere saker de ville drøfte. Jeg tror de syntes at noen av sakene var litt sensitive, og hadde kanskje ikke lyst til å starte møtet med dem. Vet ikke…

Jeg fikk tatt opp mine ting, og vi hadde noen spennende samtaler! Så kom de sakene som de kanksje synes var sensitive, men som jeg syntes bare viser hvor dyktige og engasjerte mennesker vi jobber med. Ungdommene var frustrerte, de hadde saker som de hadde tatt opp med sine overordnede, og de synes ikke at de ble hørt. Diskusjonene var veldig livlige! Ungdommene er utrolig ivrige og har masse flotte ideer og løsninger. De er heller ikke redde for å si klart fra om hva de mener, og om hva de har drøftet med andre av ungdommene. Dette er deres prosjekt og de vet akkurat hvordan de ønsker at ting skal se ut. Kombinasjonen av ungdommelig glød og erfaren ledelse gjør at ungdommenes sterke meninger får stor påvirkning på prosjektet innenfor de rammene som budsjetter og planer setter. Jeg hadde vært lengt mer bekymret hvis det ikke kom opp saker hvor de unge ikke var enige med de som har mer erfaring! Til slutt tror jeg at alle var ganske fornøyde!

Vel tilbake på hotellet (sliten!) rakk jeg akkurat de siste solstrålene på terrassen. Når etterhvert en av mine ugandiske favorittretter stod på bordet foran meg, var jeg riktig så fornøyd. Tilapia! Mmmmmm…..!

Jada – jeg vet at det ikke ser like ryddig ut som fiskepinner, når fisken ligger slik og skuler stygt på meg, men for en velsmakende fisk!

Kurs på universitetet

Idag drar vi til universitetet. Liv skal holde kurs og jeg skal se lurt mer om vi kanskje kan bruke lokalene i dekommunenes kursene. Etter det lar jeg Liv være igjen på universitetet og drar alene til UNAD. Nå blir vi hentet. Ha en fin dag!

Lang dag

Det var ikke ved soloppgang, men jammen ikke lenge etter, at vi dro fra hotellet i morges. Vi hadde et møte med lederen av Kampala Film School (KFS) og to av lederne fro Maisha hvor vi drøftet hvordan vi kunne få til et samarbeid. Begge var veldig interesserte og også veldig interessante! Gjennom dette samarbeidet kan vi forhåpentlig klare å få til en langsiktighet i dette initiativet som gjør at den opplæringen som blir gitt kan spre seg videre og bli svært verdifull for organisasjonene som er med i prosjektet.

Etter at Maisha og KFS dro fra møtet kunne vi andre konsentrere oss om å planlegge den første fasen i detalj. Vi hadde veldig mange spennende diskusjoner og konstuktuktive innspill fra alle som var tilstede. Her er de veldig flinke til å se praktiske løsninger og til å fordele ansvar for oppgaver etter hvem som kan løse den på best mulig måte i stedet for at alle kjemper for å få mest mulig til sin egen organisasjon.

Jeg er temlig sliten akkurat nå… Jeg har ledet møtene i hele dag, og føler litt at jeg har brukt opp alle engelske ord jeg kan. Hodet er tomt…. Vi har holdt på hele dagen, og kom ikke tilbake til hotyellet før solen hadde gått ned. Nå skal jeg likevel ikke hvile helt enda, vi har en avtale med Alex, lederen av UNAD om å spise middag på restaurant. Det blir veldig hyggelig, selv om jeg nok kunne hatt godt av litt tid på rommet…

Grrr! Det er noe tull med pc’n. Den vil ikke lagre bilder ordentlig! Bare se på dette bildet som jeg tenkte skulle være så fint fra en veldig hyggelig middag med Alex og Doreen:

Aner ikke hva som har skjedd med dette bildet, men det er i alle fall ikke egnet et minnealbum…

Nå er jeg sliten etter en altfor lang dag. I morgen skal vi til Kampala University hvor Liv skal holde kurs for filmstudentene. Jeg trenger ikke å være med hele dagen, og reiser til UNAD hvor vi kan oppdatere hverandre på OD-prosjektet som vi også samarbeider om.

Kampala University og Maisha

I dag skal vi ha et møte med fakultetslederen “the Dean” på filmfakultetet på Kampala Universitet og med lederen av Maisha, et filmhus her i byen. Vi skal forsøke å komme frem til en god plattform for samarbeid med en eller begge av disse i prosjektet. De funksjonshemmede ungdommene vil ha behov for oppfølging, råd og bistand mellom de seminarene som vi kommer til å arrangere. De vil lære å lage film på seminarene, men må bruke tiden frem til neste seminar på å faktisk lage filmen.

Håper og tror vi får til et godt samarbeid.

Ha en fin dag der hjemme!

Hver gang vi møtes

er det like hyggelig og inspirerende å få lov til å jobbe med disse flotte menneskene i organisasjonene her nede. UNAD er den organisasjonen som Signo samarbeider med, og som jeg har ansvar for å følge opp. Prosjektet deres har jeg skrevet om mange ganger her på bloggen, så det gjentar jeg ikke så mye, men de ahr et fokus på å gi ungdom tegnspråkopplæring, på å spre tegnspråk til alle i områdene hvor det bor døve (som egentlig er overalt), på å gi opplæring, tilgang til universitet og høyskoler, muligheter til arbeid og på å kjempe for døves rettigheter (og mye mer).

Denne gangen er det ikke bare UNAD som er partnere, men også UNAB (Uganda National Association of the Blind) (UNAD betyr det samme, men bytt ut Blind med Deaf så er du der) og NUDIPU (søk det opp og lær noe nytt! ). NUDIPU er paraplyorganisasjonen for alle organisasjoner for funksjonshemmede. Møtet idag har gått helt strålende. Liv og jeg presenterte prosjektet og erfaringene fra gjennomføringen av prosjektet i Sør Afrika (hvor Liv var med). Etter dette drøftet vi hvordan vi på best mulig måte kan gjennomføre prosjektet her i Uganda i løpet av 2012, og hvordan vi kan sørge for at prosjektet kan ha en virkning etter at vi er ferdige med dette konkrete prosjektet. Det er liten vits i å gi opplæring til noen som ikke bruker den til noe når de har lært seg noe. Vi må sørge for at prosjektet får en virkning i mange år fremover.

Spennende!

Jeg glemte å spørre om det var greit å legge ut bilder av de som var tilstede idag, og synes ikke jeg kan vise bilder fra møtene. Men – utsikten fra kontorene til UNAD er helt super. Den kan dere få se!

Akkurat nå er vi tilbake på hotellet og nyter solnedgangen i varmen! Veldgi deilig – og det føles veldig velfortjent. Etter en lang dag på reise igår, og en lang dag med møter idag, så er dette den perfekte medisinen! Elsker Uganda! Elsker jobben min!

Filmprosjekt

Prosjektet vi setter i gang nå er etterlengtet og etterspurt. For to år siden, nå vi hadde et oppstartsseminar for alle OD prosjektene presenterte vi filmprosjektet for første gang. Alle organisasjonene var veldig begeistret, og har gledet seg til å komme i gang. Siden den gang har prosjektet blitt endret en god del, selv om kjernen fortsatt er den samme – gi funksjonshemmet ungdom mulighet til å uttrykke seg gjennom film. I dag må vi sette oss sammen og komme frem til et startpunkt for prosjektet her i Uganda. Dete r viktig at alle føkler at de eier prosjektet, selv om det nok i stor grad også kommer til å bli styrt fra norsk side. Det krever at vi bruker litt tid til å drøfte prosjektet godt og fordele oppgaver og roller på en god måte.

Deilig å være fremme! Flyturen nedover var veldig lang… Mellomlandingen i Rwanda gjør at turen tar tre timer mer enn den hadde måttet. Kjipt. Når vi kom frem til hotellet på kvelden var jeg helt skutt. Etter en god natts hvile og en god frokost ute i solen (26grader i skyggen) er alt mye bedre!

Ha en fin dag der hjemme!