Kontraster

•May 26, 2014 • 2 Comments

Kampala er en av mine favorittbyer. Et mulig unntak er veiene. De er ikke en stor favoritt… Jeg spurte her om dagen om det var slik at fysioterapauter ikke hadde så mye å gjøre. Hvis man har behov for massasje, så trenger men strengt tatt ikke å gjøre annet enn å sette seg i bilen og kjøre en tur. Det rister, vibrerer, hopper og dunker så hele kroppen blir grundig massert etter en liten runde rundt byen. Det er ikke uten grunn at Kampala omtales som “The pothole capitol of the world”.

Hadde egentlig tenkt å laste opp en liten filmsnutt som viser den siste strekningen av veien ned til UNAD, men det gikk ikke. Den får heller komme senere. Kort fortalt: Du trenger firehjuldrift for å være sikker på å komme frem.

Det er kontraster i denne byen, og dette landet, som det er vanskelig å forstå omfanget av. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har er så enorm, og virker så uoverkommelig til tider at det er lett å miste litt håp for at det kan bli en forandring. Heldigvis ser jeg forandring fra gang til gang. Byen vokser, og det bygges nytt overalt. Det er stadig flere som får inntekt og som klarer seg greit i hverdagen. Hvis Uganda klarer å fordele rikdommene litt bedre i fremtiden, så kan landet bli et av de rikeste i verden.

Men – det er fortsatt mange eksempler på den enorme forskjellen. Det ble veldig tydelig da jeg gikk meg en tur i går. Jeg gikk opp til et nytt handlesenter som nettopp har åpnet.

20140526-174241.jpg
Jeg forsøkte å ta et bilde i går, men fikk ikke lov av strenge menn med maskingevær. Det er høy beredskap i byen. Al-Shabaab har truet med terroraksjoner mot Uganda, USA og Kenya denne uken, og angrepet mot Westgate i Nairobi huskes godt. Acacia Mall er nok nå kanskje det ultimate målet i K.la…. Senteret er enormt! Butikker, restauranter, 3D-kino og bakerier som er akkurat slik du finner i skikkelig dyre sentere i Europa. Prisene som jeg så på diverse saker var generelt omtrent som i Norge, eller dyrere…

Da jeg gikk ut fikk jeg se en frisørsalong. Eller – det er kanskje å ta litt hardt i. Det var et lite plankeskur på 1,5×1,5 meter, hvor det stod Beauty Saloon eller noe liknende.

20140526-175028.jpg
Jeg fikk tatt et raskt bilde ut av bilvinduet i dag. Kvaliteten er elendig, men bak porten på bildet kan dere skimte salongen… På den ene siden av gaten ligger stedet for de rikeste av de rike, på den andre siden av gaten kan de som ikke har like mye stelle håret og se på alt de ikke har.

Men – fremtiden for Uganda og Kampla ser lys ut!

Strategic planning

•May 26, 2014 • 1 Comment

Er vanskelig!

Da vi avsluttet for dagen på fredag gav Robert og jeg deltakerne noen oppgaver. De skulle benytte seg av kvelden til å sette seg i grupper og drøfte hvilken visjon om hvilke hovedmål UNADYS skal ha. Lørdag på morgenen presenterte de hva de hadde drøftet. De hadde gjort en kjempejobb, og hadde mange ideer og meninger for retningen for organisasjonen. De hadde satt opp visjoner og målsetninger og forklarte hvorfor dette var viktig og hva de ville oppnå. Men – ungdommene hadde i sine forslag nok også gått litt i den vanlige fellen: de beskrev veien til målet og ikke selve målet. Da de skulle forklare de målene de hadde satt opp, fortalte de om det som var de egentlige målene. Hvorfor de ville gjøre de tingene de hadde listet opp. Et mål skal jo ikke være en beskrivelse av hva du vil gjøre, men av hvordan man ser for seg en ønsket situasjon etter at man har gjort noe. Uvant tankegang for mange, og det er vanskeligere enn du kanskje tror å få dette til på en god måte. Jeg har sett mange eksempler på mål som egentlig ikke er mål, men aktiviteter i mange strategiske planer i norske organisasjoner. Det kan være krevende å tenke nytt og annerledes, men med litt hjelp og veiledning fra Robert, Ambrose (som er direktøren i UNAD) og meg, kom det etter hvert opp mange gode forslag til visjon og målsetninger for UNADYS.

20140526-170539.jpg
Her er Robert Nkwangu og Ambrose Murangira i full gang med å notere ned forslagene fra ungdommene.

Resten av lørdagen jeg stort sett vært observatør. Det gjorde at jeg har haddet mulighet til å sende noen e-poster, og gjøre litt annet arbeid som har blitt liggende. Prosjektet i Malawi er inne i sitt siste år av den gjeldene femårsperioden, og vi har leiet inn en konsulent fra Sør Afrika som utfører evalueringen. Utkastet til rapporten ble klart for noen dager siden, men jeg har ikke hatt tid til å lese ordentlig gjennom den, før i dag. Det var spennende lesning! Rapporten var velskrevet og veldokumentert og beskrev mange positive ting som har skjedd de siste fem årene. Rapporten viser at vi har oppnådd mange gode resultater, og de viser også til områder hvor vi må styrke innsatsen hvis vi skal utvide prosjektet slik vi har tenkt. Jeg sendte mine kommentarer til evaluator og er spent på å se neste utkast.

Mot slutten av generalforsamlingen gjennomførte ungdommene valg av nytt styre. Styret består av to representanter fra de fire regionene – nord, vest, sør og øst, en kvinnelig og en mannlig representant.

20140526-170107.jpg
Jeg foreslo meg selv som kandidat for den nordlige regionen – jeg kommer tross alt fra nord, men ble ikke godkjent. Ut fra representantene ble et så valgt en president for den kommende perioden. Spennende å observere denne øvelsen i demokratiske prosesser! Lærerikt for ungdommene og for meg!

20140526-170801.jpg

Solen hadde gått ned for lenge siden da jeg endelig kom til hotellet, veldig sliten etter en laaang uke. Heldigvis en litt roligere dag på søndag.

Youth GA

•May 24, 2014 • 2 Comments

Ungdom i UNAD har etablert en egen ungdomgruppe som fokuserer spesielt på unge døves rettigheter. Ungdomsgruppen ble etablert som en følge av OD-prosjektet, og i dag har vi snakket om hvordan de kan vokse seg sterke i årene som kommer, etter at prosjektet er ferdig. Jeg har holdt to presentasjoner om Financial Management sammen med Kahard Desmond i UNAD og om Results Based Planning sammen med Robert Nkwangu, som tidligere jobbet for UNAD og nå jobber for et ungdomsprosjekt med midler fra Danmark.

20140523-224242.jpg
Begge temaene er omfattende og tunge, og det har vært en utfordring å skulle være med å starte opp en prosess for hvordan ungdomsgruppen skal utvikle en visjon og og sette seg målsetninger for de kommende årene. Ungdommene vet hva de ønsker å gjøre, men de har kanskje ikke satt seg ordentlig ned før for å drøfte hvorfor de skal gjøre de forskjellige aktivitetene, og hvorfor de har valgt de aktivitetene de har. God planlegging handler om å ha god kunnskap om situasjonen, om å lage visjoner og målsetninger. Hvordan ser verden ut nå? Hva er situasjonen for døve ungdom? Hvordan er den ideelle situasjonen? Hvilke målsetninger skal vi ha for å komme nærmere visjonen? Det er nok litt uvant å forsøke å legge vekk tanken på aktiviteter. Da jeg gikk gjennom de målsetningene de har satt opp tidligere sammen med dem, viste det seg at alle egentlig var aktiviteter…. Noen inneholdt elementer som kan omarbeides til målsetninger, men det er mye arbeid som gjenstår.

20140524-080210.jpg
Litt lunsj må til for å holde energie oppe. Etter et møte tidligere i uken ble jeg takket etter møtet med: Tusen takk til Kenneth for alle hans gode råd og evne til å se løsninger. Dessuten spiser han matoke, så da er alt bra.

Veien videre går de og vi sammen. De skal jobbe med en ny visjon utover kvelden, de skal forsøke å sette opp målsetninger, og jeg skal komme med noen innspill for videre arbeid. Veien videre blir spennende. De skal velge ny president, ny ledelse og de skal utarbeide en strategisk plan. Mitt bidrag har vært å sette et frø – jobben må de gjøre selv. Jeg har lovet å gi tilbakemeldinger på den strategiske planen de jobber videre med, og jeg håper at de kan utvikle en solid plan som er deres egen, med en klar visjon og med klare mål. Det vil gjøre det mye lettere for UNADYS å kunne vokse seg sterkere, og kunne gi døve ungdom en sterk stemme i årene som kommer.

Flott dag!

Jakthelg

•November 17, 2013 • Leave a Comment

Det er få steder her i verden som jeg slapper så godt av på som på Ledeng. Her er vi så heldige at vi kan få være og jakte etter rådyr og sjelefred. Sjelefreden får jeg i samme sekund som jeg kommer inn på gården her. Det eneste som avbryter den er hvis vi skal en tur over til Sverige og Guro vil at jeg skal gå innom en skobutikk for å finne sko til henne….

Denne helgen har det vært storm og krise nordpå. Her har solen varmet hele helgen! Dette har vært en virkelig deilig helg!

20131117-130637.jpg
Dette er utsikten fra jaktstolen! Det er mange fine steder i verden, men man trenger ikke reise så langt for å finne noen av de beste stedene! 🙂

På besøk hos Emma i Reims

•November 4, 2013 • 2 Comments

Nå har jeg hatt noen veldig deilige dager i Reims sammen med Emma! På vei hjem fra Uganda hoppet jeg av flyet i Paris og har blitt igjen her noen dager før jeg kommer hjem. Det har vært supert!
Turistene
Emma møtte meg på stasjonen, og etter at vi fikk satt fra oss koffertene min var vi klare til å gjøre byen! Turist som jeg faktisk er var det obligatorisk med et bilde med blomster og by og sånn! Godt å se at alt står bra til med jenta mi!
Kebab
Sist gang jeg var her hadde Emma og jeg veldig lyst på kebab, men vi fikk ikke det til da. Denne gangen koste vi oss skikkelig på kebabsjappa vi hadde pekt oss ut i sommer. Smakte veldig godt! Vi har kost oss med god mat de siste dagene. Vi oppsøkte byens beste pizzasted i følge TripAdvisor og kan bekrefte at det smakte godt. Planlegger en tur innom i kveld også! Billig og GOD pizza! Stedet heter L’Antica hvis du er interessert.
Sitronterte
Ellers så er jeg veldig glad i sitronterte. På et lite konditori like i nærhetene av leiligheten til Emma har de en av de beste sitrontertene jeg vet om! Den smaker minst like godt som den ser ut til!
Katedralrommet
Vi stakk også innom katedralen en kveld for å oppleve stemningen i den fantastiske bygningen når den var mørk og dunkel. Anbefales på det sterkeste!
Katedralen
Det enorme kirkerommet som kun var svakt opplyst av stearinlys og noen få andre lamper var en god opplevelse!
Sciences Po Reims
I dag fikk jeg også vært innom universitetet Emma går på. Hun er heldig! Sciences Po er et av de beste universitetene i verden og campus her i Reims holder til i et gammelt kloster. Veldig flott skole! Blandingen av nytt og gammelt, med et Harry Potter-aktig bibliotek hvor det stod iMac-er i små utspring, moderne trappeganger mot gamle vegger og velholdte gamle trappeganger gir et godt bakteppe for studiene. Du kan kjenne at det ligger kunnskap i veggene!
Biblioteket
Her har Emma det veldig fint! Studiet er ekstremt krevende, men hun står på og gjør det bra! Du er flink! Stolt av deg!
Studinen
Nå sitter jeg alene i leiligheten og skal slappe av litt. Emma er på forelesning frem til kl 8 i kveld. I mellomtiden nyter jeg utsikten i skumringen.
Utsikten 2
Her kunne jeg bodd godt selv også! Hva sier du Guro? Skal vi flytte til Reims når vi blir pensjonister?

I morgen vender jeg endelig nesa hjemover etter en ekstremt travel måned. Det skal bli veldig deilig å komme hjem. Nå blir det ingen reiser eller noen sprell før i februar.

Jobben er gjort

•October 31, 2013 • 2 Comments

I dag har vi hatt en oppsummering av det vi har jobbet med den siste uken, og har blitt enige om veien videre. Jeg er nå på hotellet og pakker koffertene før jeg skal til flyplassen og reise nordover i kveld. Neste stopp er Reims! Jeg gleder meg skikkelig til å komme til Emma! Det blir veldig koselig!

I dag er den første dagen som jeg har opplevd sol på terrassen her på hotellet. Hva skjer da? Jo – de skal ha et privat selskap og lurte på om jeg ikke kunne flytte meg inn. Nedtur. Etter å ha gjort ganske så mange ting den siste måneden tenkte jeg at jeg fortjente å ta meg en kald øl i solen på terrassen…. Det tenkte de ikke her.
Middag i solen
Da får jeg heller bruke balkongen på rommet mitt. Nå skal jeg ta meg en dusj. Så pakker jeg det siste i koffertene, bestiller mat og drikke til rommet og koser meg på balkongen. God plan.

Klokka 6 kommer Willy og henter meg! Han er en super sjåfør! Han har jobbet for UNAD i 35 år og har ikke kollidert en eneste gang. Det holdt riktignok på å skje i dag da en boda-boda kom som et prosjektil rett mot siden av bilen. Willy klarte å svinge unna og beholdt statistikken intakt!

Oppdatering:
Dette er litt ironisk. Bare et par minutter etter at jeg la ut min gode plan på bloggen, så skjedde dette:
Ironisk
Jepp – pøsregn, lyn og torden. Er det noen som prøver å fortelle meg noe?!

Oppdatering 2:
Det hører med til historien at det til etter en stund sluttet å regne. Jeg bestilte Penne Arrabiata og en Nile Special opp til rommet og tenkte at jeg kunne jo gjennomføre planen uten sol også! Det gikk ikke så bra. Det tok en evighet før maten kom, og når den endelig (etter flere purringer) ankom, hadde jeg bare tid til å kaste i meg maten før jeg måtte løpe ned for å sjekke ut og dra til flyplassen. Trafikken i K’la er helt ekstrem, så jeg var en stund i tvil om jeg ville rekke flyet. Willy reddet dagen med sin inngående kunnskap om alle bakveier og alternative ruter til flyplassen. Det tok til slutt nesten 3 timer før vi var fremme på flyplassen som ligger ca 30 kilometer fra hotellet.

Nå blir det fint å reise fra den forurensede luften i denne byen. Har vondt i halsen etter alt støv og all eksos som ligger som et lokk over byen. Litt lei av potholes også!

Nye muligheter

•October 30, 2013 • 4 Comments

Hva kan vel ikke ungdom klare å få til hvis de bare får en mulighet til det? Prosjektet har støttet ungdom som har hatt planer, drømmer og innsatsvilje, men som har manglet ressursene til å komme i gang. I dag har jeg vært på besøk hos noen av disse ungdommene for å se hva de har fått til.

Beklager at det har vært stille her på bloggen. Jeg har vært på reise en god del nå i oktober, og jeg begynner å merke at det har vært litt mer enn det jeg egentlig kanskje burde legge opp til. Reisen til Malawi skulle egentlig vært gjennomført i begynnelsen av september slik at jeg fikk noen uker mellom reisene. Søster Emma i Malawi har startet på en master om kommunikasjon med døvblinde i Nederland og måtte være på universitetet hele september. Det førte til at reisen til Malawi ble flyttet, og at det ble mye denne måneden. Reisen til Uganda kunne ikke flyttes. Da var det bare å kaste seg ut i det! Nå er jeg snart i havn! I morgen går turen tilbake til Europa! Først må jeg fortelle om de flotte ungdommene jeg har møtt!
Mukono
Turen gikk først til Mukono hvor jeg fikk møte noen ungdommer som ønsket å starte opp med griser. De har gått sammen i en gruppe på 10 ungdommer og har fått hjelp av pastor Alli (som er pastor i en kirke innenfor Deaf Ministries International for de som kjenner til den). De fikk støtte til å bygge et lite skjul til griser og til å kjøpe tre griser. Når de blir store nok så håper de at den ene skal gjøre de to andre drektige og at det skal resultere i en hel masse grisunger.
Piglery
Ungdommene samarbeider om å passe grisene og gir hverandre opplæring i grisehold. En av ungdommene er vant med griser hjemmefra, det samme er pastoren. Sammen skulle de få dette til å bli veldig bra, mente de. Pastor Alli sitter også i styringsgruppen for hele prosjektet til UNAD og Signo og følger opp at ungdommene passer på grisene slik de har avtalt. Han kommer også til å følge opp ungdommene etter at prosjektet slutter for å se til at dette kan ha en god virkning over lang tid.
Deaf youth club in Mukono
Jeg har dessverre mistet notatene mine hvor jeg hadde skrevet ned alle navnene, og jeg husker ikke navnene på alle ungdommene. Jeg skal få hjelp av Olivia i morgen, og oppdatere her! Nummer tre fra høyre er pastoren i alle fall. Han står sammen med 5 av ungdommene og kona hans (nummer to fra venstre).

Så gikk turen tilbake til Kampala hvor jeg fikk besøke butikkene til fire flotte jenter. Den første jeg møtte var Alina. Hun hadde fått støtte i mars i år og hadde leid seg et lite lokale, kjøpt seg en kjøleboks, noen varer og hadde klart å starte opp sin lille butikk.
Alina
Butikken kastet ikke så mye av seg, men nok til at hun stadig kunne utvide med litt flere varer, og til at hun hadde en inntekt som hun kunne klare seg på. I tillegg klarte Alina å betale skolepenger for søsteren som også er døv.
Gatekjøkken
Alina fortalte at hun også hadde begynt å selge varm mat til sultne lunsjgjester. Næringstilsynet i Norge hadde nok hatt noen kommentarer til dette kjøkkenet, men kundene var svært fornøyde!
Small business
Mens jeg satt og pratet med Alina kom det stadig kunder innom for å handle litt. Jeg lurte på om hun hadde noen utfordringer med å kommunisere med kundene, men det gikk stort sett veldig bra. Med litt peking, litt skriving og litt velvilje hadde hun frem til nå ikke hatt noen problemer. Alina så også frem til å kunne utvide enda mer. Gjennom UNAD har Alina søkt Eco Bank om støtte til butikken sin. Eco Bank gir hvert år ut 15 millioner shilling delt på 5 entreprenører som kommer med en god forretningsplan. Alina har fått hjelp av UNAD og var en av de fem som skal få støtte. Med pengene skulle hun utvide varebeholdningen og få butikken til å gi mye større avkastning. Alina skulle få 3.5 mill UGX noe som tilsvarer ca. 8100 norske kroner. Det er en halv årslønn for de fleste ugandere!
Agatha
Den neste jeg fikk møte var Agatha. Hun var veldig takknemlig for den hjelpen hun hadde fått fra OD-prosjektet. Hun fikk hjelp til å starte opp butikken sin allerede i 2011 og har også fått et kjøleskap fra Coca Cola. UNAD kontaktet Coca Cola og ba om støtte til ungdomsprosjektet. Coca Cola stilte opp med kjøleskap til ungdom som ville starte butikk.
Agatha har jobbet iherdig med butikken sin i to år, og den observante leser kan se at vareutvalget (og dermed også inntektene) er mye større enn det Alina foreløpig har. Noe av det jeg liker så godt med arbeidet som UNAD og ungdommene gjør er at de hele tiden kontakter nye mulige støttespillere som kan bidra, slik som Eco Bank og Coca Cola, og at de fokuserer på at den muligheten som har åpnet seg for hver enkelt også skal kunne gi nye muligheter for flere.
Business training
Agatha har kommet seg langt frem med butikken sin, og gir nå en annen døv jente opplæring slik at hun også skal kunne starte sin egen butikk etter hvert. Navnet hennes står på den lappen jeg har mistet….

Veien til den siste butikken jeg besøkte gikk et godt stykke inn i en av slummene i Kampala. Jeg satt og var skikkelig imponert over sjåføren til UNAD, Willy, og tenkte at det snart ville være umulig å fortsette. Det var bratt, humplete, smale “veier” og glatt etter regnet som har kommet i det siste.
Into the slum in K'la
Vi nærmet oss noe jeg tenkte var en blindvei, da det dukket opp en søppelbil rundt det som viste seg å være et smalt smug som snirklet seg videre. Vi måtte rygge og Willy klarte på magisk vis (godt hjulpet av en 4X4 Toyota Land Cruiser) å løse situasjonen.
Butikken
Jentene har butikken sin i det grå metallskjulet midt i bildet. Ikke helt supre sanitære forhold i slummene, og vannet som rant som en liten bekk rett utenfor døra til butikken luktet ikke blomster.
Business in the slum
Jentene selv drømte om å kunne flytte butikken sin til et bedre sted, men det var billig å leie tomten her så enn så lenge holder de til her. De fortalte at de også solgte nok til at de fikk en inntekt som gjorde at de kunne klare seg. Her inne i slummen var alkoholholdige drikker mer populære enn vann og brus, og de to jentene fortalte om hvilken gin som hadde best kvalitet og hva som solgte best… Jeg uttrykte min bekymring for at to døve jenter solgte alkohol i slummen, og spurte om de noen gang opplevde problemer. Jentene fortalte at politiet alltid var i nærheten og at de var veldig strenge hvis det var noen som skapte problemer. De følte seg trygge og hadde frem til nå ikke hatt noen store utfordringer. De hadde likevel tenkt å søke om mer støtte fra prosjektet slik at de kunne utvide driften, få litt større inntekter og flytte butikken til et bedre sted. Det høres ut som en god ide.

I morgen vender jeg tilbake til det kalde og rike Europa. Jeg reiser ikke rett til Norge, men skal stoppe innom Emma i Frankrike! Gleder meg veldig til å se deg!

Helt til slutt må jeg vise et par bilder av ugrasset som vokser overalt i dette utrolig frodige landet.
Ugrass 1
Dette bildet gjør ikke de fantastiske blomstene rettferdighet i det hele tatt. Blomstene ser akkurat ut som noe vi kan kjøpe dyrt i blomsterbutikker hjemme.
Ugrass
Denne fargeklatten er blomsten på digre busker som vokser i veikanten overalt. Den likner også på noe som finner vi hjemme som små potteplanter som vi betaler dyrt for.

Uganda her nok en gang gjort et sterkt inntrykk på meg. Filmskaperne som jeg har skrevet om på signobloggen.no, de fantastiske menneskene, utfordringene, samtalene, løsningene, kulturen og naturen. Kontrastene. Følelsen av å kunne være en liten del av noe som kan endre mennesker liv! Elsker jobben min!