Livet tett på


På vei til Oslo idag morges fikk jeg en skremmende opplevelse som satt i kroppen lenge utover dagen.

Jeg satt på med Ken og vi nærmet oss Hanekleivtunnelen. Vi lå i høyre felt og fulgte trafikken som gikk omtrent i 100. Foran oss lå en mindre, polskregistrert bil. Solen skinte og alt var helt som vanlig. En mørk Passat (tror jeg) gled forbi i venstre feltet og kom opp på høyde med bilen foran. Det var da det hele begynte. Bilen i venstre felt begynte plutselig å blinke med blålys, men gav egentlig ikke noe klart signal til oss eller bilen foran om å stoppe. Begge bilene bremset noe ned, mens vi fulgte med på politibilen. Politibilen bremset ned og svingte ut mot venstre, og jeg oppfattet at den trolig hadde tenkt å ta seg over til motgående kjørefelt. Politibilen ble stående litt ute i det venstre feltet. Ken bremset brått ned og jeg rettet blikket fremover igjen. Bilen foran oss hadde nok blitt veldig usikker av den pussige manøveren til politibilen, og bremset brått ned, mens hun kjørte ut i veiskulderen. Ken manøvrerer greit forbi og jeg ser at det sitter en dame i bilen som stoppet. Idet jeg lener meg litt frem for å titte i sidespeilet ser jeg at en lastebil knuser inn i bilen, dytter den foran seg, ut i grøften og mot en fjellvegg. Lyden av metall som river i metall, glass som singler og hvinet fra bremser jager etter oss. Vi nærmet oss nå tunnelen og kunne ikke risikere å stoppe av fare for at noen skulle kjøre inn i oss også.

Jeg tenker ” Bilen som lå rett foran oss for noen sekunder siden er nå knust!” Jeg ser for meg kvinnen som satt i bilen. Lever hun? Det så svært stygt ut når lastebilen deformerte bilen. Traff den ikke ganske nær førersetet? Ble den dyttet helt opp til fjellveggen og most mellom denne og lastebilen?

Bildet er hentet fra Østlandsposten. Tv2 skriver også kort om ulykken.

Med en stor klump i magen fulgte vi med på radio og sjekket nyhetene på nettet på vei inn til Oslo, uten å høre annet enn at et trafikkuhell skapte litt kø. Vel fremme i Oslo stod det på nettet at fører av bilen var fraktet til sykehus, og at det ikke var alvorlige skader – heldigvis!

I ettertid tenker jeg at det er kort vei mellom et vanlig liv og døden. Hvorfor i all verden finner en politibil på å stoppe opp og skape forvirring i trafikken midt i rushtiden? Hvorfor kjører den forbi oss, og altså over fartsgrensen, for så å bruke blålys, bremse ned og gjøre seg klar til en u-sving midt på E18? Har de lov til sånt?

Denne tåpelige kjøringen kunne endt med enda mer alvorlige konsekvenser. Kvinnen var heldig som ikke fikk alvorlige skader. Og – hva hadde hendt hvis Ken også hadde stoppet opp bak kvinnens bil?…

Advertisements

~ by Kenneth on May 31, 2010.

2 Responses to “Livet tett på”

  1. Det hørtes skummelt ut! Jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke var der.

  2. Ja, det var ikke noe stas. Og jeg er enig: jeg syntes jo alltid at det er hyggelig når du er der jeg er, men akkurat den opplevelsen er jeg glad for at ikke flere var i nærheten av.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: