Alt jeg ikke har fortalt


Jeg har ikke fortalt om den hyggelige middagen jeg hadde med Arnfinn Vonen, professor i lingvistikk på Universitetet i Oslo. Arnfinn er i Kampala for å veilede tre ugandiske studenter, samt for å holde foredrag på Kayombogo, universitetet i Kampala. I forrige uke var Arnfinn i Kina sammen med Knut Rune i forbindelse med et av våre prosjekter der, og denne uken er han her. Jeg er veldig glad i språk, så det var veldig spennende å snakke med Arnfinn om hvordan språk og kultur påvirker hverandre, både når det gjelder tegnspråk og muntlige språk. Vi hadde verdens søteste dame som serverte oss. Hun var strålende blid, og ble gjerne stående lenge hver gang hun kom til bordet vårt, bare for å prate.

Jeg har ikke fortalt hvordan det er vanlig å bygge hus. Hvis du har fått deg et landstykke, spar de opp jorden, blander med vann, tørker i mursteinformer og brenner det ved å stable steinene i en bratt pyramide med åpning til ved i bunnen. Dette brennes i tre-fire dager, dekkes godt med leire og brukes til å sette opp hus. Har du jord, kan du få et hus med en god del arbeidsinnsats…

Etter noen dager i “ovnen” blir det seende slik ut, og med litt sement så reiser husene seg raskt.

Jeg har ikke fortalt om den moderne utgaven av hull-i-gulvet-do som er ganske vanlig her. I stedet for bare et hull i gulvet, er det en nedsenket porselenssak med vannspyling. Jeg passer på å åpne døren før jeg trekker ned, for jeg tenker: ”Lurer på hvordan dette går når doen er tett?” Ikke mye å gå på før det kan bli riktig mye å gå på…  🙂

Jeg har ikke fortalt om de tankene jeg sitter med når vi kjører rundt i byen og jeg får et lite glimt av alle de travle, slitsomme, usikre livene til mange av menneskene som går forbi. Sportsklubben hvor det var et bombeangrep under fotball VM som tok livet av over 50 mennesker og skadet mange andre og som vi har kjørt forbi hver dag. Fattigdommen, tiggerne, gateselgerne, de tusenvis av minibussene som er stappfulle av mennesker til og fra byen, den nydelige lille jenta med rosa perler i håret, ibisene, marabou-storkene som har reir i lave trær rett over travle gater, glentene, hotelresepsjonen som har en massiv larvikitt-plate, stein hentet bare 5 mil fra huset mitt – ja alt det som til sammen er Kampala.

Jeg har blitt veldig glad i byen og i de menneskene jeg møter. Gleder meg til å komme tilbake!

Advertisements

~ by Kenneth on August 26, 2010.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: