LEVE KONGEN!!!


Jeg tror at det stort sett er ganske greit å leve med meg. Jeg er stort sett snill og grei, passe kjedelig, passe spennende, omtenksom, tar min del av matlaging, husvask osv. Jeg brenner for noen saker og blåser i andre. Jeg er ganske romantisk, legger av og til noe koselig på puta til Guro som hun finner når hun legger seg og kommer hjem med blomster til min nydelige kone innimellom (ikke ofte nok…). Guro syntes nok kanskje at jeg spiller litt for høy musikk noen ganger, men jeg fikk et supert anlegg av Guro til å koble iPod’en til til jul, så det kan ikke være altfor plagsomt med lydstyrken på musikken heller.

Men så kommer natten! 🙂 Da er det noen ganger ikke helt greit å være i nærheten av meg…

Her for et par dager siden drømte jeg en litt slitsom drøm hvor noen hele tiden fulgte etter meg. Vel hjemme kom den jeg trodde var Guro inn på rommet hvor jeg var, utkledd som et grønt spøkelse. (Jada – det var litt teit, men jeg kan da ikke styre drømmene heller!) I hvert fall: jeg strakk armen ut for å dra av Guro spøkelsesdrakten, men bommet. Guro, som ikke var et spøkelse i det hele tatt, men som sov ved siden av meg våknet brått av at jeg hadde slengt armen min over henne, ikke helt behagelig visstnok… “Hva skjer!?” -sier hun (våken). “Se der! Se der!” -sier jeg med et litt vilt uttrykk i ansiktet, i følge Guro, og neppe helt våken enda. “Det er ikke noe her!” -sier hun. “Jo! – Se der!” , fortsetter jeg – fortsatt ikke helt våken, og strekker meg ut mot spøkelset (nå tror jeg det må være Ida som her kledd seg ut ettersom det åpenbart ikke var Guro likevel). Først når lyset kommer på og Guro ser litt strengt på meg kommer jeg på nett. Å – det var bare en drøm!

Denne er likevel ikke den verste… Her for en god stund siden hadde jeg en særdeles levende drøm hvor jeg var en general under den franske revolusjonen. Det gikk ikke helt bra for min side, det gikk egentlig ganske dårlig, og soldatene under min ledelse trengte sterkt en moralstyrker. En av mine tropper løp mot en bro over Seinen (elv i Paris). Jeg var på motsatt side av elven og ønsket å rope noe oppmuntrende til soldatene.

Det var en ganske lang avstand over til mine tropper, og jeg måtte ta hardt i… Guro våknet brått av at jeg ropte så høyt jeg kunne: LEVE KONGEN!

Så – stort sett er det fint å leve med meg, men det finnes en overhengende fare for visse forstyrrelser av nattesøvnen.. 🙂

Advertisements

~ by Kenneth on January 8, 2011.

4 Responses to “LEVE KONGEN!!!”

  1. Ja, noen spesielle oppvåkninger har det blitt… Du skrev det forsiktig, synes jeg, men jeg er glad jeg ikke kom på jobben med blått øye her om dagen! Det hadde vært skikkelig flaut! 🙂 Men den revolusjonsdrømmen er nok fremdeles den beste! Glemmer aldri at jeg hoppet i taket av at du vrælte “leve kongen” kl 4 på natta. Resten av natten sov jeg vel heller ikke, fordi jeg lo så veldig 🙂
    Men, dette er jo litt krydder i hverdagen! Du er verdens beste å være gift med, og jeg ville ikke ha byttet deg ut med noen! Som det står på kjøleskapet vårt: “Hvis jeg kunne velge om igjen, ville jeg fremdeles velge DEG!” ❤

  2. Huff, ja! Det hadde vært skikkelig fælt! “Han mente det ikke, altså! – Han sov!” Jada – det hadde nok alle trodd på!

    Jeg ville heller ikke byttet ut deg! 🙂 Du er best!

  3. Hei lenge siden sist jeg så deg hils de andre fra meg og foresten veldig morsomt bilde

    • Så hyggelig! Jeg håper at jeg ser deg og dere snart! Kanskje du og Hedda har lyst til å komme en tur på overnattingsbesøk til oss?
      🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: