Snart går flyet til Amsterdam


Det er på denne tiden jeg endelig plerier å få ordentlig tid til å tenke gjennom alle de inntrykkene og opplevelsene jeg har hatt, alle små og store tanker jeg har gjort meg i løpet av reisen. Som for eksempel da vi fløy over Nord Afrika på veien nedover. Tidligere gikk ruten over Middelhavet langs Italia, over Libya og videre nedover. Denne gangen fløy vi rundt Libya. Når jeg satt og tittet på skjermen var det to dager siden det eksploderte en bombe i Oslo sentrum. Norge har sluppet 586 bomber over Libya. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det. Gadafi må vekk. En statsleder som ikke vil det beste for hele folket kan ikke tillates å være statsleder. Det har garantert vært mennesker som har blitt drept av norske frigjørende bomber. Var familiene deres glade forNorges hjelp til å bli kvitt Gadafi?

Malawis president gjør ikke lengre det beste for folket. Frem til han ble gjenvalgt til andre (og siste) presidentperiode gjorde han tilsynelatende mye positivt, og Malawi hevet seg nesten 10 trinn på FNs Human Development Index. Etter valget har han ikke gjort så mye (annent enn kanskje for seg selv og sine nærmeste). Det er stigende spenninger i Malawi. Noen dager før vi ankom, ble 17 mennesker drept i opptøyer, nye demonstrasjoner er meldt 17.august. Malawi er et så fattig land, at nesten uansett hva en statsleder der måtte finne på, kommer neppe verdenssamfunnet til å gå til angrep med bombetokter. De har ikke olje.

Når vi kjørte til flyplassen 05.30 idag tidlig, møtte vi mange mennesker som var på vei til jobb, til fots. Bil er ikke et alternativ for de fleste, de som bruker beina tjener som regel så lite at de ikke tar seg råd til minibuss (som bare koster noen få kroner). For et liv… Jobb fra morgen til kveld, uten at det skaffer mer inntekt enn akkurat nok til å overleve. Vi rike, velfødde nordmenn har så mange ting, at veldig mange av oss vet ikke hva vi skal ønske oss til bursdager og jul.

Det har vært noen ekstra sterke inntrykk denne gangen, spesielt en opplevelse sitter i kroppen. Møtet med Sungeni og hennes familie. Det føles fint å kunne være med på å gjøre noe… -noe som kan føre til en endring. Men hvorfor gjør vi ikke alle sammen mer? Hvordan kan vi tillate oss å la verden være så ekstremt urettferdig? Hvordan kan vi tillate oss å bruke enorme summer på å slippe bomber? Hvorfor slipper vi ikke mer mat?

Likevel har jeg kjøpt meg (enda) en Lacoste skjorte i dag. Har en helt lik fra før. Den er så utrolig god å ha på! Kostet like mye som 5 månedslønner for moren til Sungeni.

Nå går jeg staks ombord i flyet. Gleder meg til å komme hjem til jentene mine. Når jeg er sammen med dem er verden ganske enkel. Jeg er glad i dem – de er glad i meg! Og akkurat da er det det eneste som betyr noe. C U soon!

Advertisements

~ by Kenneth on August 6, 2011.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: