Mumias og mye mer…


Gårsdagen var nok den aller lengste og mest slitsomme dagen til nå, men også kanskje en av de mest innholdsrike, på godt og vondt…

Morgenen begynte som i går med noen minutter hvor jeg bare måtte nyte utsikten. Denne får jeg kanskje aldri se igjen. 😦

Legg merke til hvordan det som ser ut som grønne enger rundt sjøen flytter seg fra dag til dag. På bildene fra andre dager ligger dette grønne teppet på andre steder. Dette er vannhyasinter. Fantastisk vakre blomster, men en virkelig plage for sjøen og de som lever av den. De siste årene har det bare blitt flere og flere av disse plantene som flyter rundt på sjøen og er til stor plage for båter og mennesker.

Vi satte avgårde tidlig. Vår opprinnelige plan var å komme tilbake til det samme hotellet på ettermiddagen og bruke torsdagen til å kjøre til Nairobi. Ettersom dette er en lang tur, måtte vi startet veldig tidlig, og hadde fått en lang dag. Jeg foreslo at vi kunne sjekke ut, og kjøre til Nakuru for å overnatte der. Pga utfordringer med nettet, fikk vi ikke sendt noen henvendelser til hotell i Nakuru, men vi regnet med at det ikke ville bli noe problem. Lake Nakuru, med sine vakre flamingoer, er et populært turistmål, med mange hoteller og lodger. God plan! Vi vil da få en litt lengre tur på onsdag, men en veldig behagelig dag på torsdag.

Dagens tur tok oss over ekvator og innom den nordlige halvkule. Vi måtte stoppe for bilde! Likte 70-talls-looken på monumentet!

På veien til skolen stoppet vi innom barndomshjemmet til Joseph. Veien dit gikk gjennom områder som det nok ikke er så mange turister som ser. Fantastisk vakkert og frodig område!

Toyota Land Cruiser er rett bil for disse veiene. Golfen vi har hjemme hadde ikke kommet lengre enn 100 meter….

Elven her har vann året rundt. Det regner nesten daglig, og det er utrolig frodig i denne delen av Kenya. Uten mennesker som endrer landskapet, ville det vært regnskog her.

Jeg knipset bilder i øst og vest som jeg ikke har gjort på mange år…!

Huset som Joseph vokste opp til er i bakkant til høyre. Forholdsvis enkle kår. Nå hadde bygget nyere hus med veldig god standard, og moren til Joseph bodde fortsatt her i huset helt til venstre.

Legg merke til det hvite som ligger på bakken. Maisen har nettop blitt høstet, og legges ut til tørk på store presenninger. Joseph lastet med seg en stor sekk med mais fra sin egen farm som lå like ved.

På vei mot Mumias sier Joseph at vi skulle ta til høyre ved handlesenteret som vi snart kom til. Jeg syntes det var litt underlig at det skulle ligge et handlesenter langt ute på landsbygda, men området er relativt velstående, ettersom det er så uhyre fruktbart og produktivt.

Dette er handlesenteret. Omtrent som å gå på Steen og Strøm! 🙂

Omsider var vi fremme på Mumias og fikk en god introduksjon til skolen og det tilbudet de hadde før vi endleig fikk komme inn i klasserommet!

Mumias gir tilbud til jenter. Både Sikri og Mumias fokuserer veldig tradisjonelt i forhold til hvilke ferdigheter de fokuserer på. Der Sikri gav opplæring i jordbruk, snekkerarbeid og husdyrhold, gir Mumias opplæring i veving, strikking, smykkeproduksjon m.m.

Jenta på bildet var veldig interessert i oss som besøkere. Hun var ganske god i taktilt tegnspråk, og vi klarte, med litt hjelp, å kommunisere ganske så godt til tross for at hun brukte kenyansk tegnspråk, mens jeg brukte norske tegn. Hun var veldig opptatt av kameraet mitt og ville gjerne ta bilder selv også. Jeg viste henne hvordan hun skrudde kameraet av og på og hun knipset løs. Jeg mistenker at det var blitsen som var mest spennende…

Jeg har en rekke med fine bilder som hun har tatt. Siktingen med kameraet var ikke like lett, så det er mange bilder av taket! 🙂 Her har hun tatt et selvportrett!

Denne jenta har blitt veldig flink i å lage perlesmykker. Skolen selger smykkene for å få penger til å kjøpe materialer til undervisningen, og til å kjøpe såpe m.m. til jentene.

Med denne enkle vevrammen laget de små brikker og duker til slag. Denne er forholdsvis grei å mestre for flere av jentene. Noen gikk også videre til en større vev og kunne lage mer avanserte skjerf og duker.

Sovesalene var ikke spesielt gode. Jentene sov tett i tett. Ikke noe mellomrom mellom sengene, så de måtte klatre inn i fotenden… Hvis noen blir syke under slike forhold, så blir fort alle sammen syke. Skolen har flest døve jenter, og de døvblinde elevene bodde i et eget lite rom hvor de hadde litt mer plass, men fortsatt altfor trangt. På dette området er Chisombezi veldig mye bedre! Der deler to og to elever et rom.

Vi fikk mye informasjon fra skolen og fikk en veldig god mulighet til å utveksle erfaringer. De hadde ikke hatt så mye kontakt mellom skolene i Kenya på mange år, og jeg undret meg over hvorfor de hadde sluttet å ha kontakt med hverandre. De hadde hatt ganske mye kontakt mens de hadde et prosjekt med støtte fra Sverige, men etter at prosjektet var avsluttet hadde kontakten vært svært begrenset. Det viste seg at også skolene her hadde mye å lære av hverandre, og av det tilbudet som vi har i Malawi. Veldig spennende! “Hvorfor må det en hvit mann til for å få oss kenyanere til å samarbeide?”, undret Joseph seg over. I tiden som kommer ble de enige om å øke kontakten, både seg i mellom og mellom Kenya, Malawi og etterhvert Zambia. Veldig bra! Dette er viktig for å utvikle kunnskapen og døvblindhet i denne delen av verden. Utvekslingsbesøk mellom Malawi og Kenya vil kunne styrke tilbudet ytterligere. Emma og jeg ble enige om at vi skal vurdere dette i årene som kommer.

Etter et flott besøk på Mumias, kunne vi fornøyde slå fast at vi hadde oppnådd det vi hadde kommet til Kenya for. Vi har fått masse informasjon om hvordan tilbudet på Chisombezi kan bli enda bedre i fremtiden, og vi har knyttet kontakter som kan bli veldig verdifulle i årene som kommer. Jeg er takknemmelig for å kunne være med på å gjøre Signo til en viktig aktør for døvblinde i hele denne regionen! Elsker jobben min!

Vi satte så kursen mot Nakuru. En allerede lang dag, var bare kommet halvveis…

Mil etter mil gikk på slike veier:

Gidder ikke høre folk i Norge klage over dårlige veier. De vet ikke hva de snakker om! Dette er dårlige veier! Punktum.

Kos deg noen timer på disse veiene, og du ender som meg – ekstremt sliten selv om jeg ikke engang satt bak rattet. Når vi nærmet oss Nakuru var jeg så sliten at jeg trodde til slutt jeg skulle svime av. Det viste seg at det ikke var så lett å finne hotellrom som vi trodde… Vi sjekket innom flere steder, men ingen steder som hadde rom som jeg så for meg å kunne sove i. Jeg var nok litt mer sliten enn det som jeg kanskje hadde godt av, og ønsket bare å komme meg til en seng som så innbydende ut. “Kjør til Nairobi! Vi finner noe der!”, sier jeg! (Ikke helt rasjonell og strengt tatt ute av stand til å ta en slik avgjørelse…). Etter litt frem og tilbake, ble vi enige. Kursen går til Nairobi. Jeg sluknet omtrent i det vi kom ut på veien igjen, og var helt borte til vi var i utkanten av Nairobi. Stakkars Emma og Joseph holdt ut. Joseph var vant til å kjøre slik – han var stadig hjemme for å hente mais, og synes det var helt flott å komme hjem, men jeg hadde litt dårlig samvittighet på morgenen i dag….

På tredje forsøk fant vi et hotell i Naribi som vi synes var greit og som ikke var altfor dyrt. De fleste hotell ligger på 350USD her i byen. Lavere enn det så ender du på steder som Sportsview. Det ville vi ikke.

Idag har vi byttet igjen til et svært behagelig og fint hotel:

Flott sted og ikke så aller værst pris! Anbefales til alle slitne Kenya-farere!

I morgen setter jeg kursen hjemover! Det skal bli veldig deilig! Vi sees snart!

Advertisements

~ by Kenneth on October 4, 2012.

2 Responses to “Mumias og mye mer…”

  1. Så morsomt å se og lese! 🙂 Herlige bilder av både folk og natur! Nydelig hun jenta som lånte kameraet, kjempemorsomt at hun fikk det til og gledet seg over blitsen. Det er vel litt eksotisk med besøk av en hvit mann, tenker jeg! 🙂 Blir jo litt misunnelig, kjenner jeg.. Skulle gjerne vært der og snakket med brukerne på senteret. Du er heldig!! Ser ut til at dere har hatt en givende og nyttig tur. Nå er jeg glad du snart kommer tilbake til oss. Hils Emma masse fra meg! Klem ❤

    • Jeger veldig heldig! Vi har hatt en veldig bra tur! Vi har både fått masse nyttig informasjon, men også fått opplevelser sammen som har gjort at Emma og jeg kan jobbe bedre som team fremover. Naturen og menneskene her er fantastiske og de døvblinde som vi har møtt er like herlige som de vi har hjemme i Signo! 🙂 Elsker deg! Gleder meg til på komme hjem til dag! ❤

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: