Wakiso Secondary School for the Deaf


Nok en begivenhetsrik dag! Heldigvis litt roligere enn i går, og litt tidligere tilbake på hotellet, men likevel ganske så innholdsrik likevel. Idag har vi jobbet med budsjettet for neste år. Med alle ideer og mulige måter for å oppnå målene som vi drøftet igår, så har de nå valgt ut de aktivitetene de tenkte ville ha best effekt, og de aktivitetene det var plass til innenfor budsjettrammene. Det var egentlig ganske så interessant og spennede for meg, men det blir nok mindre spennende lese om her…

På vei til UNAD, derimot, så jeg noe jeg må vise frem. Jeg blir av og til veldig fascinert over hvordan noen av butikkene og virksomhetene har utviklet forretningsideene sine. Og ikke minst over navnene de gir butikkene. Det finnes en slaktebutikk som heter “Trust in God Butchery”. Nei takk. Hvis jeg er avhengig av hjelp fra høyere makter for å ikke bli syk av det jeg spiser, så foretrekker jeg å gå et annet sted. På veien til UNAD kom jeg over en skomaker, eller “Shoe Solution Centre” som han så fint kalte sjappa. Det var tydelig at han på ett eller annet tidlspunkt hadde utvidet gesjeften. Skiltet var helt tydelig malt over, minst en gang, og ordet “repair” kunne lett leses. Jeg ser for meg at utvidelsen av forretningen kan ha skjedd på denne måten: Skomakeren har åpenbart sett at han hadde litt tid til overs – kanskje det ikke var så mange hullete sko, hva vet jeg? “Jeg vil utvide! Hva er jeg god på? Jeg kan reparere sko! Jeg syr i skinn og lær. Sy. Hmmmm. Tenke, tenke. Skredder? Skinnjakker og belter? Hmmm… Tenke, tenke. Jeg har det!:

Eiendomsmegler! Det passer godt sammen!” 🙂 Herlig!

Etter noen timers drøftelser, og lunsj, satt Robert, Doreen, Olivia og jeg kursen mot Wakiso Secondary School for the Deaf. Robert og Doreen ville at jeg skulle få se en skole hvor det er flere av elevene som får støtte fra OD-prosjektet. Noen er med i aktiviteter hvor de jobber for å vise at døve kan få til de samme tingene som alle andre – fokus på menneskerettigheter og påvirkningsarbeid, noen som kommer fra fattige familier får støtte til skolepenger slik at de kan gå på skolen og noen har fått tegnspråkopplæring og jobber som tegnspråkinstruktører. Flere av elevene hadde også fått mulighet til å dyrke en av sine store interesser – fotball! I fjor like før jul reise en gruppe døve ugandere til Kenya og vant East African Deaf Football Cup.

Veien til skolen hadde ikke akkurat norsk standard…

Det er utrolig vakkert, men fy søren så kjipt å kjøre på etter noen mil…

Vel fremme fikk møtte vi elevene i et klasserom. Robert og Doreen fortalte om UNAD og om OD-prosjektet. Det var godt å se at det var mange som nikket gjenkjennende. Det er nemlig ikke noen selvfølge. Det var tydelig at ungdommene her visste om prosjektet og hadde fått mulighet til å påvirke det også. Topp! Jeg fortalte om det tilbudet Signo gir i Norge og om våre internasjonale prosjekter. Veldig morsomt! Spesielt lærerne ble veldig imponert når de fikk høre om alt det som finnes innenfor Signo. (Det har de egentlig god grunn til også!) At Signo bygger verdens første kirke som er spesielt tilpasset til døvblinde, med vibrasjonsgulv m.m. gjorde også inntrykk. Og det at Signo er norges største arbeidsgiver for døve. Morsomt!

Robert tok bilde for meg, men jeg tror ikke han ble helt venn med kameraet (telefonen…)

Jeg ble vist rundt på skoleområdet og fikk blant annet se sovesalene til guttene. Ikke akkurat norsk standard, det heller… 45 gutter bodde i en sovesal hvor sengene stod så tett at mange måtte krype inn i fotenden… Jeg glemte å be om tillatelse å legge bilder av guttene ut på bloggen, så det lar jeg være. Jeg tok imidlertid et bilde utenfra

I dette bygget bodde det 90 gutter i to sovesaler. Som dere ser av bildet så bygget det opp til uvær. Omvisningen gikk derfor ganske så raskt for seg.

Det ble ganske så raskt mørkt når skyene bygget seg opp rundt åsen som skolen lå på. Fantastisk vakkert sted! Utsikt 360 grader rundt skolen. Skolen var plassert helt på toppen av en ås. Rundt oss på alle kanter kunne vi se at regnet var på vei. Vi rakk akkurat å komme oss inn i bilen før regnet plasket ned.

Veldig flott å se hvor mye prosjektet hadde betydd for mange av elevene her. De var veldig takknemmelige og ville at jeg skulle hilse hjem til alle de ungdommene i Norge som hadde vært med på å jobbe inn penger til prosjektet!

Nå er det kvelden. I morgen er det lørdag. Det betyr at jeg blir hentet til samme tid som i dag. 8:30….

Advertisements

~ by Kenneth on October 26, 2012.

4 Responses to “Wakiso Secondary School for the Deaf”

  1. Jammen er du flink, mannen min! Jeg er så stolt av deg som får være med å jobbe med noe som betyr så mye for så mange! God natt, og god arbeidsdag imorgen også! Suss og klem ❤

    • Jeg gleder meg veldig over jobben min, og jeg blir jo veldig glad når du er stolt av meg! Elsker deg!

  2. haha, sko og eiendomsmegling! Fabelaktig innsats 🙂 Gleder meg til å høre om kinovisning… God tur videre!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: