Ntinda School for the Deaf


Vi har fortsatt oppdraget vårt her i K’la i gjennom en lang dag. Vi tenker nok nå at vi begynner å få en oversikt over det viktigste som vi ønsket å finne ut, og skal lage en rapport hvor vi kan kommentere litt på positive ting som vi har funnet, og hvor vi tanker at det finnes muligheter for forbedringer.

VI har hatt en mulighet til å treffe ungdom som har fått nytte av prosjektet i dag også. Noen fortalte om hvordan de hadde fått helt nye muligheter etter å ha lært tegnspråk. Ei jente som hadde mistet hørselen fortalte at hun nå kunne to opp igjen studier etter å ha lært tengspråk. Andre fortalte om at de hadde fått mulighet til å få en inntekt etter å ha fått støtte til å starte opp sin egen lille butikk. Gratis kjøleskap fra Coca Cola og støtte til å kjøpe de første bruskassene fra UNAD var alt som skulle til for at de hadde helt nye muligheter! (Denne posten er fra nå av sponset av Coca Cola! J)

UNAD youth

Det er noe meg unger og meg. Det virker som det er en form for magnetisme. Jeg hadde tatt et bilde av ungene og satt meg på huk for å vise dem det. Jeg ble nærmest overfalt av unger som klappet meg i håret og synes jeg hadde rare krøller eller hang seg rundt meg fra alle kanter. Når jeg reiste meg opp så hang det fast unger over hele meg.

Herlige unger

Herlig! Vi møtte både ungene og ungdommene på Ntinda School for the Deaf. Det så ut som en fin skole, og jeg ble fortalt at denne skolen ble bygget da Idi Amin hadde fått unge som var døv. Vi rakk ikke å få sett monumentet etter diktatoren, men dette er kanskje et av de få stedene i verden som navnet hans ikke bare har en negativ klang.

Sign Air

Nå var skolen riktig så moderne utstyrt med lekeapparater. Sign Air var ungene litt ekstra stolte av.

Dette er den siste natten før jeg setter nesa nordover i morgen kveld. Denne reisen har vært ganske så mye mer hektisk enn jeg hadde tenkt da jeg reiste fra Norge, men også utrolig produktiv. VI har oppnådd masse denne gangen – først i Malawi sammen med Cathrine Thue fra Blindeforbundet, og nå her i Uganda sammen med Silje og Halvor fra Atlas. Godt å ha dyktige og hyggelige kollegaer!

Vi har fortsatt en del som vi skal gjøre i morgen, men først skal jeg ha en god natts søvn!

Advertisements

~ by Kenneth on March 5, 2013.

7 Responses to “Ntinda School for the Deaf”

  1. Bra det nærmer seg hjemreise da 🙂 God tur hjemover!

  2. Ikke overraskende at barna der også liker deg! Sånn har det jo vært fra jeg møtte deg som ungdom. Ingen barn vil være med meg så lenge du er der. Har bare måttet venne meg til det! 🙂 Ser ut til å ha vært en fin dag. Flotte ungdommer! Men nå gleder jeg meg til du kommer hjem. Lykke til med siste dag og reisingen hjem! SUSS ❤

    • Jeg gleder meg også til å komme hjem til deg! Morsomt det at unger ofte liker meg – kanskje de skjønner at jeg liker dem tilbake? 🙂

  3. 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: